Begrunnelse

Når barn er rundt ett år gamle, er det slutt på foreldrepengene. Barn har først rett på barnehageplass i august det året de fyller ett år, eventuelt året de fyller to, om barnet er født i desember. Når familier da står uten barnehageplass og uten foreldrepenger, har mange ingen andre muligheter enn å la én forelder gå hjemme i ulønnet permisjon fram til de får barnehageplass. Det er vanligvis mor som mister inntekt, sykepenger og pensjonsrettigheter disse månedene fordi hun i snitt tjener minst, og det økonomiske tapet for familien blir mindre på grunn av dette.
En uforutsett konsekvens av dette er at de som blir gravide på nytt mens de venter på barnehageplass ikke lenger vil kvalifisere til foreldrepenger. Å være tvunget til å ta ut kontantstøtte fordi man ikke får barnehageplass, regnes nemlig ikke som inntektsgivende arbeid. Mor blir da avspist med en engangsstønad på 90 300 kroner i stedet for foreldepenger, som hadde erstattet mors inntekt.
Dagens ordning gir en dobbel straff til de som får barn på feil tid av året og ønsker seg et barn nummer to tett på det første. Først får de ikke barnehageplass, deretter mister de retten til foreldrepenger. Slik systemet er bygd opp, er det ikke rart at fødselstallene går ned, og at færre og færre får mer enn ett barn.
Regelverket må bli likere og mer rettferdig. Derfor har Venstre foreslått rett til barnehageplass med en gang retten til foreldrepengene går ut, uansett barnets alder. Det er fordi man bør kunne få barnehageplass når man trenger det, ikke når det passer for staten.
Frem til det er flertall for dette, må regelverket for foreldrepenger endres, slik at foreldre som tvinges ut i ulønnet permisjon grunnet mangel på barnehageplass ikke mister retten til foreldrepenger hvis de får et barn nummer to. Bare da får vi en forutsigbar og rettferdig behandling av barnefamilier.