Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1634 (2022-2023)
Innlevert: 10.03.2023
Sendt: 13.03.2023
Besvart: 20.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Har kommunene og spesialisthelsetjenesten god kompetanse på hvordan de skal behandle krigsveteraner, og er det et godt samarbeid mellom dem?

Begrunnelse

Afghanistan-undersøkelsen (2020) viser at så mye som en av ti (10,4 prosent) har utfordringer etter endt tjeneste i Afghanistan. Her fremkommer det at andelen med psykiske helseplager økte med 2,2 prosentpoeng blant de som svarte på 2012- og 2020-undersøkelsene, altså en økning fra 7,6 prosent til 9,8 prosent. Risikoen er størst blant respondentene som har sluttet i Forsvaret (82 prosent høyere risiko for psykiske helseplager).
Mørketallene her kan potensielt være store.
Utvikling av senskader blant krigsveteraner kan medføre at vi om få år har flere borgere med psykiske utfordringer etter deltagelse i internasjonale operasjoner.
I dagens helsesystem finnes det ikke et systematisert behandlingsløp for PTSD (posttraumatisk stresslidelse), det er heller ikke utarbeidet noen oversikt over behandlingsmiljøer i Norge med særskilt kompetanse innen PTSD, og det finnes ingen nasjonalfaglig veileder som kan gjøre det lettere for fastlegene å henvise pasienter videre. Dette representerer en stor svakhet i helsevesenet vårt. Kompetansen om behandling og oppfølging av krigsveteraner i det sivile behandlingsapparatet er varierende.
Myndighetene har et særskilt ansvar for å ta vare de kvinner og menn som sendes ut til farlige og krevende omgivelser på vegne av oss alle. Helsevesenet vårt må være rustet for å behandle og ivareta denne pasientgruppen.
Det er uklart hva slags behandlingsforløp det er for krigsveteraner som har psykiske skader, og hvor systematisk man har lagt opp behandlingsforløpene for typiske psykiske skader som krigsveteraner får, som PTSD, om det finnes fagmiljøer med spisskompetanse på behandling av slike psykiske skader og om det er utarbeidet en oversikt over slike behandlingssteder.
Forsvarsministeren uttalte under nasjonal veterankonferanse tidligere i år at kompetanse og behandling av norske krigsveteraner har overføringsverdi ettersom vi i fremtiden kan bruke dette til å hjelpe Ukrainske krigsveteraner i fremtiden. Men Norge har liten troverdighet på hvordan vi skal kunne hjelpe dem om vi ikke selv har systematisert behandling for våre egne krigsveteraner, og heller ikke har oversikt over fagmiljøene for slik behandling.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er enig med representanten i at vår felles helsetjeneste må være rustet for å behandle og ivareta krigsveteraner. Kvinner og menn som har vært ute i tjeneste på vegne av fellesskapet skal tas vare på. Veteraner som trenger hjelp, skal få det. I Hurdalsplattformen er vi tydelige på at innsatsen deres skal anerkjennes og vi skal sørge for god helsemessig og sosial oppfølging før, under og etter tjeneste.
Kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte tjenester til veteraner på lik linje med befolkningen ellers. Selv om det store flertallet av norske veteraner har god psykisk helse, vet vi at veteraner som har opplevd stor grad av belastning eller traumatisk eksponering under tjenesten har større risiko for å utvikle psykiske lidelser enn de som har opplevd mindre grad av slike belastninger. Veteraner med psykiske vansker strever oftest med angst, søvnproblemer, depresjon, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og alkoholproblemer. I tillegg til Forsvarets oppfølgingsansvar, vil veteraner som har behov for helsehjelp få dette fra den ordinære helse- og omsorgstjenester. Hvilken type hjelp og behandling den enkelte har behov for vurderes individuelt, og kan f.eks. gis av fastlegen eller andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt fra de ulike delene av spesialisthelsetjenesten som somatikken, psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
De senere årene har det derfor vært bygget kompetanse om veteraners helse i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har i samarbeid med Forsvaret utviklet ulike opplæringstilbud for helsepersonell og andre som møter veteraner i sin arbeidssituasjon. Det er blant annet utviklet klinikknære kurs for leger og psykologer for å gi praktisk trening i diagnostikk og utforming av behandlingsplan. I alle regioner er det regionale fagnettverk for innsatspersonell som bidrar til dialog og samhandling mellom sentrale aktører og som dermed styrker kompetansen i lokalt og regionalt veteranarbeid. Det også etablert et nasjonalt fagnettverk med sentrale aktører innen veteranfeltet.
Representanten spør om samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, behandlingsforløp for PTSD og oversikt over behandlingssteder som tilbyr spesialisert traumebehandling. Dersom det er behov for tjenester fra flere nivå, er det de ordinære føringene som gjelder for samarbeid mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Dette er også tydeliggjort i de nasjonale pasientforløpene innen psykisk helse og rus. Her gis det anbefalinger for hele forløpet, fra henvisning til utskriving og samarbeid med relevante aktører underveis. Det er også utviklet behandlingsforløp/kartleggingsverktøy ved PTSD som skal være en hjelp til tjenestene, ledere og terapeuter som behandler voksne pasienter med PTSD. Verktøyet gir råd og anbefalinger om viktige elementer i et pasientforløp, slik som innhold i basisutredning og utvidet utredning, hvordan planlegge behandling, hvilke behandlingsmetoder som er anbefalt og hvordan evaluere og avlutte behandling på en god måte. Dette er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og lenkes til i de nasjonale pasientforløpene. Den generelle traumekompetansen i hjelpeapparatet er også styrket betydelig de senere årene. Å øke kompetansen om reaksjoner etter å ha vært utsatt for traumatiske hendelser og traumebehandling, kan også være nyttig overfor veteraner med slike erfaringer. Helsenorge.no har en oversikt over hvilke typer behandlinger som tilbys ved ulike behandlingssteder, herunder behandling ved traumer. Hvis man ønsker individuelle råd og veiledning, kan man også ringe en pasientrådgiver.
Regjeringen utarbeider nå en ny tverrsektoriell tiltaksplan for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner og deres familier, før, under og etter tjenesten i internasjonale operasjoner. Helse- og omsorgsdepartementet deltar i arbeidet.