Kristoffer Robin Haug (MDG): Har kommunene og spesialisthelsetjenesten god kompetanse på hvordan de skal behandle krigsveteraner, og er det et godt samarbeid mellom dem?
Begrunnelse
Afghanistan-undersøkelsen (2020) viser at så mye som en av ti (10,4 prosent) har utfordringer etter endt tjeneste i Afghanistan. Her fremkommer det at andelen med psykiske helseplager økte med 2,2 prosentpoeng blant de som svarte på 2012- og 2020-undersøkelsene, altså en økning fra 7,6 prosent til 9,8 prosent. Risikoen er størst blant respondentene som har sluttet i Forsvaret (82 prosent høyere risiko for psykiske helseplager).
Mørketallene her kan potensielt være store.
Utvikling av senskader blant krigsveteraner kan medføre at vi om få år har flere borgere med psykiske utfordringer etter deltagelse i internasjonale operasjoner.
I dagens helsesystem finnes det ikke et systematisert behandlingsløp for PTSD (posttraumatisk stresslidelse), det er heller ikke utarbeidet noen oversikt over behandlingsmiljøer i Norge med særskilt kompetanse innen PTSD, og det finnes ingen nasjonalfaglig veileder som kan gjøre det lettere for fastlegene å henvise pasienter videre. Dette representerer en stor svakhet i helsevesenet vårt. Kompetansen om behandling og oppfølging av krigsveteraner i det sivile behandlingsapparatet er varierende.
Myndighetene har et særskilt ansvar for å ta vare de kvinner og menn som sendes ut til farlige og krevende omgivelser på vegne av oss alle. Helsevesenet vårt må være rustet for å behandle og ivareta denne pasientgruppen.
Det er uklart hva slags behandlingsforløp det er for krigsveteraner som har psykiske skader, og hvor systematisk man har lagt opp behandlingsforløpene for typiske psykiske skader som krigsveteraner får, som PTSD, om det finnes fagmiljøer med spisskompetanse på behandling av slike psykiske skader og om det er utarbeidet en oversikt over slike behandlingssteder.
Forsvarsministeren uttalte under nasjonal veterankonferanse tidligere i år at kompetanse og behandling av norske krigsveteraner har overføringsverdi ettersom vi i fremtiden kan bruke dette til å hjelpe Ukrainske krigsveteraner i fremtiden. Men Norge har liten troverdighet på hvordan vi skal kunne hjelpe dem om vi ikke selv har systematisert behandling for våre egne krigsveteraner, og heller ikke har oversikt over fagmiljøene for slik behandling.