Skriftlig spørsmål fra Yngve Sætre (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1617 (2022-2023)
Innlevert: 09.03.2023
Sendt: 10.03.2023
Besvart: 17.03.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Yngve Sætre (H)

Spørsmål

Yngve Sætre (H): Hvordan skal regjeringen nå det klare målet i Hurdalsplattformen om å sikre at bestandsmålene for rovdyr faktisk følges opp, sett i lys av den rekordhøye Skandinaviske ulvestammen og den vedvarende høye norske ulvebestanden?

Begrunnelse

Hurdalsplattformen sier tydelig at det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Den sier også at regjeringen vil sikre at bestandsmålene faktisk følges opp, og at bestanden skal forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt i Stortinget. Dette er tydelige og ambisiøse mål. Det er vanskelig å tolke regjeringens mål på noen annen måte enn at rovdyrbestanden skal ned dersom den ligger over de vedtatte bestandsmål.
Den skandinaviske ulvebestanden har økt kraftig de siste 25 år, og er nå rekordhøy. De nyeste opplysningene på rovdata.no viser at det er over 80 familiegrupper og revirhevdende ulvepar i Skandinavia. Den norske ulvebestanden har også vokst kraftig i samme periode. Siden vinteren 2018-2019 har den ligget ganske stabilt rundt 8 familiegrupper. De siste offisielle tallene fra vinteren 2021/2022 viser at det er 8,5 familiegrupper i Norge, når grenserevirene iberegnes med en faktor på 0,5.
Bestandsmålet vedtatt av Stortinget i 2016 sier at Norge skal ha 4-6 ynglinger (familiegrupper) med ulv. Av disse skal 3 være helnorske. Grenserevir skal iberegnes med en faktor på 0,5.
Vi er nå snart halvveis i stortingsperioden, og det er rimelig å anta at regjeringens mål om føre en mer restriktiv rovdyrpolitikk og følge opp bestandsmålene står ved lag. Likevel har ulvebestanden i Norge og Skandinavia ikke vist noen tegn til nedgang siden dagens regjering tiltrådte. Snarere tvert imot. Antall familiegrupper i Norge er stabilt, og ligger betydelig over bestandsmålet. Samtidig har den skandinaviske ulvebestanden økt til et rekordhøyt nivå. Det er grunn til å tro at dette vil bidra til en økning også i den norske ulvestammen.
Dette bakteppet tyder på at regjeringen har et krevende arbeid foran seg hvis den skal oppfylle Hurdalsplattformen og få den norske ulvebestanden ned til bestandsmålet innen utløpet av inneværende stortingsperiode, som er om to og et halvt år. Utviklingen i rovdyrbestanden og regjeringens politikk på dette området har stor interesse, spesielt i de områdene i Norge som har høyest konsentrasjon av rovdyr.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Regjeringen arbeider for at rovviltbestandene skal forvaltes i tråd med de bestandsmål som til enhver tid er vedtatt av Stortinget. Dette er et kontinuerlig og krevende arbeid. Som kjent er det noen juridiske problemstillinger særlig knyttet til lisensfelling av ulv i ulvesona, som vil få nærmere avklaring i Høyesterett denne våren. Videre er det naturligvis flere faktorer som påvirker hvor eksakt man treffer bestandsmålet for en rovviltart det enkelte år. Noen faktorer er knyttet til hvor stor del av kvotene som tas ut, og i hvilke områder de tas ut. Eksempler på dette er vær- og føreforhold og jegeres aktivitet i ulike områder. Videre er andre faktorer knyttet til omfang av andre dødsårsaker, variasjon i antall voksne hunndyr som får ungekull det enkelte år osv. Det er derfor ikke mulig å garantere for en nøyaktig oppnåelse av bestandsmål for alle arter hvert år, men aktiviteten styres med den klare målsetting å forvalte bestandene i tråd med bestandsmålene.
Når det gjelder ulvebestanden er også denne forvaltet med sikte på å være i samsvar med bestandsmålet Stortinget har fastsatt om 4-6 årlige ungekull, der grenserevir telles med en faktor 0,5. Vinteren 2021-2022 ble det totalt påvist 8 ungekull av ulv i Norge, hvorav 4 i helnorske revir og 8 i grenserevir, og antall ungekull var høyere enn bestandsmålet. Ser man imidlertid på tallene etter felling av ulvene i 2 helnorske revir (Slettåsreviret og Hornmoenreviret) og 2 grenserevir (Bograngenreviret og Rømskogreviret), var det gjenværende antallet 5 ungekull.
For inneværende vinter er det ikke trukket endelige konklusjoner fordi det fremdeles gjenstår arbeid med bestandsregistreringer. De foreløpige tallene viser at det er påvist 6 ungekull vinteren 2022-2023, hvorav 3 i helnorske revir og 6 i grenserevir. Dette er en bestand i samsvar med bestandsmålet Stortinget har fastsatt. Med forbehold om eventuelle endringer i de foreløpige tallene viser det samtidig at forrige vinters fellingskvoter hadde høy presisjon sett i forhold til bestandsmålet. Inneværende vinter er det videre gjennomført lisensfelling av ulvene i 3 grenserevir (Ulvåareviret, Juvbergetreviret og Kockohonkareviret), slik at gjenværende antall ungekull var 4,5 etter endt felling.
Fellingskvoter vurderes blant annet med bakgrunn i en målsetting om at ulvebestanden skal være i tråd med bestandsmålet etter neste yngling, altså våren etter at fellingen er gjennomført. Tilfeldige endringer, slik som uforutsett bortfall av en ulvetispe som potensielt kunne fått valper, eller at revir endrer status fra grenserevir til helnorsk revir eller motsatt, vil kunne gi relativt sett store utslag med tanke på oppnåelse av bestandsmålet. Det er derfor svært krevende å framskrive eksakt hvor mange ungekull som blir født kommende vår, men jeg mener denne gjennomgangen viser at presisjonsnivået i forvaltningen må sies å være godt.