Skriftlig spørsmål fra Fredrik Holm (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1613 (2022-2023)
Innlevert: 09.03.2023
Sendt: 09.03.2023
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 15.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Fredrik Holm (H)

Spørsmål

Fredrik Holm (H): Kan barne- og familieministeren bekrefte at barnekoordinators oppgave med «koordinering av det samlede tjenestetilbudet» etter helse- og omsorgstjenestelovens § 7A-2 også gjelder barnevern, Bufetat, skole PPT, BUP og alle andre kommunale familietjenesteordninger?

Begrunnelse

Kommunene har en plikt for at barn med sammensatte hjelpebehov får en barnekoodinator som har ansvaret for å sikre samhandling på tvers av tjenester.
Undertegnede har jobbet som rektor og sittet i flere møter sammen med lærerkolleger, PPT, foreldre, BUPP, barnevern og familietjeneste. Det kan være forskjellige aktører som kaller inn til møtet og det er tidvis uklart hvem som «eier» møtet. Dette er et resultat av dårlig koordinering. Ofte er det rektor på skolen som må holde i dette siden skolen er det nærmeste man kommer en fellesnevner. Det er her barna tilbringer mesteparten av tiden sin og det er her kravene til sosial mestring er aller tydeligst.
Det kalles inn til møter for å hjelpe barn som strever med skolehverdagen og/eller livet generelt. Det kan spenne fra konsentrasjonsvansker utover det vanlige til større utfordringer med det sosiale samspillet og grensesprengende adferd. Hver gang et barn tråkker over denne grensen havner man litt lenger på utsiden av det normfellesskapet en klasse er. Jo lenger på utsiden man havner, jo vanskeligere blir det å oppleve personlig mestring og trygghet.
I min tid som rektor hadde jeg aldri kontakt med en kommunal koordinator, men jeg skulle ønske jeg hadde det. Det hadde vært mye enklere enn å måte snakke med forskjellige saksbehandlere på forskjellige kontorer. Det å samle alle var nesten umulighet, spesielt når man skulle forsøke å drifte en skole i tillegg. Jeg ber derfor om en bekreftelse på enhver rektor eller saksbehandler skal kunne forholde seg til én kommunal koordinator uansett hva som er utfordringsbildet.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Som nevnt innledningsvis er stortingsrepresentantens spørsmål stilt til barne- og familieministeren. Spørsmålet besvares av meg som ansvarlig for helse- og omsorgs-tjenesteloven.
Av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a første ledd fremgår det at «familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester», skal få oppnevnt barnekoordinator av kommunen dersom foreldrene eller den som samtykker på vegne av barnet ønsker dette.
Det er dermed ikke slik at alle barn med sammensatte tjenestebehov vil få tildelt barnekoordinator. Dersom vilkårene er oppfylt, og familien selv ønsker det, skal det imidlertid oppnevnes barnekoordinator. Barnekoordinator skal i så fall sørge for koordinering av det samlede velferdstjenestetilbudet. I forarbeidene til lovbestemmelsen er det uttalt at barnekoordinator skal være familiens og de ulike tjenestenes kontaktperson og en nøkkelperson i arbeidet for å sørge for at tjenestetilbudet blir helhetlig og koordinert. Barnekoordinatoren skal veilede og bistå familien og barnet i deres kontakt med ulike velferdstjenester og legge til rette for at tjenestene kommuniserer med hverandre og tilpasser innholdet i tjenestene til hverandre. Oppgaven innebærer typisk å ta initiativ til kontakt mellom de ulike tjenestene og innkalle til og eventuelt lede samarbeidsmøter. Dersom familien og barnet ønsker det, kan barnekoordinator også sørge for nødvendig informasjonsinnhenting og -utveksling.
Samtidig som barnekoordinatorordningen ble lovfestet i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (§ 2-5 c), ble det foretatt endringer i en rekke lover for å tydeliggjøre velferdstjenestenes samarbeidsplikt og barnekoordinators rolle i saker hvor en pasient eller bruker i tillegg til helse- og omsorgstjenester også mottar andre kommunale velferdstjenester. I barnevernsloven, familievernkontorloven, opplæringsloven, friskoleloven, barnehageloven, sosialtjenesteloven og integreringsloven er det derfor presisert at velferdstjenestene skal samarbeide dersom dette er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Kommunen har fått en tydelig plikt til å samordne tjenestetilbudet, og ved uklarhet eller uenighet skal kommunen bestemme hvilken kommunal instans som skal ivareta samordningen. Det er også presisert at i de tilfeller hvor det er oppnevnt barnekoordinator, så skal barnekoordinatoren sørge for samordning av tjenestetilbudet.