Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1607 (2022-2023)
Innlevert: 08.03.2023
Sendt: 09.03.2023
Besvart: 16.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Forskere peker på geotermisk energi som en av de største potensielle energikildene. På Island, som har verdens reneste energimiks står geotermisk varme for 26,5 % av elektrisitetsproduksjon og 45 % av oppvarming av bygninger. Norske forskere er sterke på dette feltet, og norsk kompetanse innen offshore- og boreteknologi er relevant innen geotermikk.
Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen vurderer potensialet for geotermisk energi i Norge, og om det er vurdert å forsterke forskning og utvikling av geotermisk energi?

Begrunnelse

SINTEF beskriver geotermisk varme som en ren, stabil og utømmelig energikilde som er uavhengig vær og vind. Island har store, naturgitte forutsetninger som gjør at geotermisk energi i stor grad benyttes til elektrisitetsproduksjon og fjernvarme, og seks geotermiske kraftverk sto i 2006 for 26,5 % av landets produksjon av elektrisitet. I tillegg dekkes 45 % av oppvarmingsbehovet i landets bygninger av geotermisk varme. Island er dermed det land i verden med størst andel av sin elektrisitetsproduksjon fra geotermisk energi. Også i land som USA, Italia, Indonesia m.fl. er geotermisk varme utbredt. I Norge henter vi ut tre–fire terawattimer fra grunnen med varmepumpe, men ellers er ikke geotermisk energi utbredt som energikilde. Så langt har lite bruk av geotermikk i Norge vært begrunnet med at vi ikke har like gode naturgitte forutsetninger som en del andre land, og at det dermed blir dyrt. Vi ser imidlertid at forskere og teknologer mener potensialet er stort, og at teknologiske fremskritt kan gjøre dette lønnsomt i fremtiden.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Geotermisk energi er en stabil og utbredt varmeforsyningskilde som kan utnyttes i stor skala eller i mindre distribuerte løsninger. I Norge utnyttes lavtemperatur geotermisk energi hovedsakelig til oppvarming av boliger og bygg, og da gjerne i kombinasjon med varmepumper. Dette gir en svært energieffektiv varmeproduksjon. I tillegg kan geotermiske sesongvarmelagre og andre lagringskonsepter bidra til å utjevne behovet varmeproduksjon over tid og redusere effekttopper. Geotermisk varmeproduksjon medfører begrenset arealbruk dersom den er lokalisert nær sluttbruker.
Potensialet for å bruke lavtemperatur geotermisk energi til oppvarmingsformål er betydelig. Lavtemperert grunnvarme kan teoretisk dekke det nasjonale behovet for oppvarming og nedkjøling av bygg, tilsvarende mer enn 33 TWh strøm (GTML/Asplan Viak, 2022).
Enova har i mange år gitt støtte til kjøp av væske-til-vann-varmepumpe (bergvarmepumpe, jordvarmepumpe eller sjøvarmepumpe). Grunnvarme finnes stort sett overalt i Norge, men det er store variasjoner i grunnforholdene og det påvirker mulighetene for å nyttiggjøre seg denne ressursen. Mulighetene for å utnytte grunnvarme avhenger også av tekniske forhold i bygningsmassen, som for eksempel om byggets oppvarmingssystem kan kobles på en bergvarmepumpe. I tillegg er kostnadene knyttet til andre oppvarmingsalternativer avgjørende for bruk av grunnvarme. Norge har om lag 65 000 anlegg til varme/kjøling med til sammen 1200 MW installert effekt. Anleggene produserer 3,5-4,0 TWh varme årlig.
Når det gjelder utnyttelse av geotermisk energi til kraftproduksjon, er det per i dag andre områder som vil være viktigere for å sikre den nye fornybare kraftproduksjonen vi trenger nå og fremover. Dette handler blant annet om at det hittil ikke har vært lønnsomt å bygge ut kraftverk basert på geotermisk energi i Norge, fordi man må bore svært dypt for å få tilgang til varmekilder med tilstrekkelig temperatur for denne type utnyttelse.
Det kan i dag gis støtte til forskning og utvikling av geotermisk energi gjennom det store energiforskningsprogrammet ENERGIX i Norges forskningsråd. Programmet har blant annet støttet aktører med erfaring fra petroleumsnæringen som har vært involvert i prosjekter for brønnboring på land.
Den nasjonale Energi21-strategien, som vi legger til grunn når vi prioriterer departementets forskningsinnsats på energiområdet, trekker frem geotermisk energi som et av flere teknologi- og kunnskapsområder som det er behov for å videreutvikle. Men det er ikke et prioritert satsingsområde i strategien.
Det er viktig at forskningsmiljøene og næringslivet utnytter de mulighetene som ligger i utlysningene gjennom ENERGIX-programmet, og jeg håper flere gode prosjekter innenfor geotermisk energi kan få støtte der. For øvrig mener jeg dagens satsing er et fornuftig nivå å ligge på. For å møte klimautfordringene, bør den norske forsknings- og innovasjonsinnsatsen på energiområdet først og fremst konsentreres rundt de prioriterte områdene som Energi21 trekker frem, der vi har nasjonale fortrinn, et aktivt næringsliv og gode kunnskapsmessige forutsetninger. Det betyr å styrke forskningsinnsatsen om utvikling av teknologier og løsninger for havvind og vannkraft, energieffektivisering, CO₂-håndtering og hydrogen, snarere enn å satse mer på forskning og utvikling av geotermisk energi. Samtidig skal vi være åpne for at utviklingen kan gjøre geotermisk energi mer aktuelt i fremtiden.