Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1539 (2022-2023) Innlevert: 28.02.2023 Sendt: 01.03.2023 Besvart: 10.03.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Kristoffer Robin Haug (MDG): Det siste året har fugleinfluensa (H5N1) spredd seg med et høyt tempo i ville fuglebestander over hele verden. Det har nylig blitt rapportert tilfeller i fugler i Drammen. Nå har viruset for første gang spredd seg til mink og sjøløver i utlandet. Dette kan potensielt øke risikoen for nye mutasjoner og spredning til mennesker. Hva gjør regjeringen for å følge denne utviklingen, og vil de nye pandemiberedskapskuttene hos FHI gjøre oss mindre beredt til å kunne takle et eventuelt utbrudd av fugleinfluensa eller andre zoonoser?
Ingvild Kjerkol: Høypatogen fugleinfluensa (inkludert H5N1) har blitt påvist hos flere fuglearter flere steder i Norge de siste årene. Dette er en alvorlig virussykdom som hovedsakelig rammer villfugl og fjørfe, men hvor smitte til andre dyr og mennesker i sjeldne tilfeller er mulig etter tett kontakt med syke fugler. Folkehelseinstituttet (FHI) angir at fugleinfluensa i utgangspunktet er tilpasset fugler og har vurdert risiko for smitte fra fugl til mennesker i Norge som svært lav. Risiko for smitte er noe høyere for de som jobber med fugler. Det har for øvrig aldri vært påvist fugleinfluensa hos mennesker i Norge. Det har de siste årene pågått et historisk stort utbrudd av fugleinfluensa blant fugler i Europa og andre deler av verden, som også har rammet Norge. Utbruddet er forårsaket av ulike høypatogene H5-virus tilhørende en spesiell undergruppe kalt 2.3.4.4b. Høypatogen fugleinfluensa ble for første gang påvist hos ville fugler her i landet i 2020. I 2021 og 2022 har det vært utbrudd i til sammen fire kommersielle fjørfebesetninger i Norge, alle i Rogaland. Blant villfugl er det gjort påvisninger hos ande-, måke- og rovfugler fra store deler av landet. Sommeren 2022 ble også sjøfugler i Norge hardt rammet, og det ble påvist virus hos et fåtalls rødrever som trolig har spist syke fugler.Spredning av fugleinfluensa er noe regjeringen tar veldig alvorlig. Det er flere tiltak på plass for å unngå spredning av fugleinfluensa både mellom dyr og til og mellom mennesker. Mattilsynet har ansvaret for å forebygge og bekjempe fugleinfluensa-utbrudd hos dyr og har planverk der dette beskrives i detalj. Tiltakene hører inn under landbruks- og matministerens ansvarsområde og inkluderer blant annet strenge hygienekrav til fjørfeoppdrettere og iverksettelse av strenge beskyttelsestiltak herunder avliving av smittet fugl på gårder ved utbrudd. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for fugleinfluensa og overvåker og vurderer smittesituasjonen hos dyr på oppdrag fra Mattilsynet. I samarbeid med Mattilsynet har de i en rekke år også drevet overvåkningsprogram for fugleinfluensa hos fjørfe og ville fugler. FHI har ansvar for å overvåke influensa hos mennesker, inkludert influensa som smitter fra dyr til mennesker, og er nasjonalt referanselaboratorium for influensa hos mennesker. De følger situasjonen både nasjonalt og internasjonalt ved nært samarbeid med det Europeiske smittevernbyrået og via de etablerte varslingskanalene. FHI bistår Mattilsynet med vurdering av risikoen for smitte fra dyr til mennesker, inklusiv smitterisiko ved konsum av egg og kjøtt, samt råd om hvordan smitte kan forebygges (til befolkningen generelt, de som håndterer utbrudd hos dyr og andre utsatte grupper som f.eks. ringmerkere og jegere). FHI gir også råd om bruk av antivirale legemidler og vaksiner. FHI har laboratorietester som kan påvise fugleinfluensavirus hos mennesker gjennom subtypebestemmelse og dybdesekvensering, og samarbeider med landets øvrige diagnostiske laboratorier for å sikre at deres generelle influensatester også slår ut på fugleinfluensavirus. Ved utbrudd hos fugl er det kommune-legen som har ansvar på folkehelseaspektet lokalt, og kommunelegen kan få bistand og råd fra FHI. Det er stort fokus på løpende informasjonsutveksling mellom dyrehelse- og folkehelsemyndigheter, både nasjonalt og internasjonalt. Virusene som nå sirkulerer hos fugler i Europa har lav risiko for smitte til mennesker. Det er få personer på verdensbasis som har fått påvist slike virus. Per i dag er virusene i svært liten grad smittsomme mellom mennesker. Slik de fremstår nå er det derfor lav sannsynlighet for en pandemi forårsaket av akkurat disse virusene. Det er imidlertid den senere tid sett flere påvisninger i verden blant pattedyr og tegn til smitte mellom pattedyr (mink) som gir grunn til økt bekymring for at smitte mellom mennesker kan oppstå. Dette understreker at det er viktig å være årvåkne og ha fokus på beredskap. Siden konsekvensene av en endring i virusenes smittsomhet kan bli store, er dette noe vi følger nøye med på. Vi har beredskapsplaner mot pandemisk influensa, som omfatter både vaksinasjon og bruk av antivirale medikamenter. Norge har også forhåndsavtaler for levering av influensapandemivaksiner til hele befolkningen og et beredskapslager av antiviralia til forebygging og behandling av influensa. Dessuten har Mattilsynet og Veterinærinstituttet rutiner for å overvåke spredning av fugleinfluensa blant villfugl og bekjempe eventuelle utbrudd i fjørfebesetninger. FHI arrangerer et møte i mars for helse- og dyrehelseetatene for å diskutere status, risiko og beredskap for et scenario som omfatter smitte til og eventuelt mellom mennesker. Jeg vet at FHI arbeider godt med å omstille seg, selv om det naturlig nok er krevende. Jeg har imidlertid bedt FHI om å prioritere overvåkning og beredskap. Gjennom det gode samarbeidet mellom Mattilsynet, Veterinærinstituttet og FHI angående denne dyresykdommen og andre zoonoser, mener jeg at vi er tilstrekkelig beredt til å håndtere risikoen som fugleinfluensa eller andre zoonoser utgjør for mennesker.