Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1468 (2022-2023)
Innlevert: 22.02.2023
Sendt: 23.02.2023
Besvart: 02.03.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan vil statsråden sørge for at de som gjør noe refsbart mens de tjenestegjør i Forsvaret sanksjoneres selv om de dimitterer før konklusjonen er klar?

Begrunnelse

Jeg viser til denne ukens NRK-sak om en kvinne på 22 år og ti andre kvinner som varslet om seksuell trakassering og overgrep i Stridstrenbataljonen i 2021. Her kommer det fram at selv om militærpolitiet konkluderte med at flere hadde brutt regler og kvalifiserte til å få refs, var det bare én som fikk det. De andre dimitterte nemlig før konklusjonen var klar. Det vil si at selv om de er like skyldige, vil alle unntatt én fortsette med blanke militære rulleblad og sakene vil ikke få noen konsekvenser for dem om de søker seg videre på andre stillinger i Forsvaret.
Førstegangstjenesten er i sin natur kortvarig. Det er fullstendig ulogisk at overtramp ikke skal få noen konsekvenser etter dimittering. I realiteten er det da bare offeret og / eller varsleren som sitter igjen med byrden. Et slikt system er i seg selv et insentiv for ikke å varsle. Lav kapasitet og lang etterforskingstid kan ikke være avgjørende for om folk stilles til ansvar for sine handlinger.
Forsvaret skal sørge for vår felles trygghet. Førstegangstjenesten er ikke en frivillig jobb, men en plikt. Da må vi være sikre på at ungdommene som gjør denne innsatsen for fellesskapet er trygge og ivaretas på en god måte. Tallene for hvor mange som har opplevd seksuell trakassering er skyhøye, spesielt blant kvinner. Det er uakseptabelt. Om det oppleves som straffritt og ufarlig å bedrive slik ulovlig eller regelbrytende atferd, er det likevel usannsynlig at statistikken vil endre seg.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Disiplinærmyndighet (refselsesmyndighet) er et ledelsesverktøy som følger den militære kommandomyndigheten, og som kan benyttes for å korrigere uønsket atferd og fremme moral og disiplin i Forsvaret. Refselse kan ilegges for overtredelse eller forsømmelse av militære tjenesteplikter eller militær skikk og orden og i visse, avgrensede tilfeller også for brudd på straffelovgivningen.
Refselse kan brukes mot vernepliktige i tjeneste og mot militært tilsatte. Personell som gjør noe refsbart mens de tjenestegjør i Forsvaret kan også ilegges refselse etter at de har dimittert fra Forsvaret, såfremt de fremdeles er tjenestepliktige i Forsvaret. Forsvaret opplyser at omfanget av slike saker er lavt.
Brudd på sivil straffelov som har funnet sted i tjenestetiden kan anmeldes og overlates til sivilt politi. Forsvaret opplyser at slike saker følges opp i påtalesporet, også etter endt tjeneste. I noen tilfeller kan det være uklart om en sak skal gå i straffesporet eller i disiplinærsporet. I slike tilfeller, og ellers ved utøvelsen av refselsesmyndigheten, bistår Generaladvokatembetet Forsvaret. Forsvaret opplyser at det arbeides med nye retningslinjer som blant annet omhandler disiplinærsaker i tilknytning til, og etter dimisjon.
Forsvarsdepartementet jobber med en ny disiplinærlovgiving for Forsvaret og vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Noen endringer som vil vurderes i arbeidet med ny lov er blant annet å innføre klageadgang for fornærmede i disiplinærsaker, endringer i hvordan den fornærmede skal underrettes om avgjørelse i saken, både når det er ilagt en refselse, og i de tilfeller det er besluttet å ikke ilegge refselse, samt se på å innføre en plikt for Forsvaret til å forelegge forhold som kan kvalifisere til straff for den sivile påtalemyndigheten.
Jeg forventer at Forsvaret i tiden som kommer benytter hele spekteret av tilgjengelige reaksjoner overfor individer som har utført uakseptable handlinger.