Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1446 (2022-2023)
Innlevert: 21.02.2023
Sendt: 21.02.2023
Besvart: 01.03.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Kan statsråden redegjøre for når og hvordan Stortingets enstemmige vedtak om å sikre større tyngde til barnets mening ved voksenadopsjon er blitt fulgt opp?

Begrunnelse

Da Stortinget i 2021 ba regjeringen sikre at det myndige barnets mening vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon, var det med bakgrunn i Dagbladets sak der en mann ønsket å adoptere sin 34-årige stedatter som han har oppdratt siden hun var ett år. Adopsjonssøknaden var avslått. For disse var det viktig å få en juridisk anerkjennelse av deres livslange relasjon, og stedatters biologiske mor og far støttet adopsjonen.
Saken og begrunnelsen for avslag opprørte mange. Skulle ikke en 34 år gammel tobarnsmor anses i stand til å vurdere hva som var til hennes eget beste? Reaksjonene saken skapte, resulterte ut i en enstemmig innstilling fra Familie- og kulturkomiteen som Stortinget vedtok enstemmig 4. mai 2021. Stortinget ba regjeringen sikre at det myndige barnets mening må vektes tyngre i saker om voksen stebarnsadopsjon.
I forslag til statsbudsjettet for 2022 kvitterte statsråden at vedtaket var fulgt opp av departementet. Da statsråden av stortingsrepresentant Kathy Lie (SV) ble bedt om å redegjøre for når og hvordan Stortingets enstemmige vedtak blir fulgt opp, var svaret at Bufdir på bakgrunn av vedtaket hadde fått i oppgave å endre retningslinjene som brukes i behandlingen av adopsjonssaker, og at endringene som er gjort, trolig føre til at praksis framover vil være «noe mindre restriktiv».
Stortinget hadde altså grunn til å regne med at forslaget var fulgt opp, med endringer som skal sikre at myndige personers vurdering av hva som er til deres beste vektes tyngre. Dermed søkte de på nytt om adopsjon. 10. februar i år mottok familien et nytt avslag. Igjen var alle øvrige vilkår oppfylte, men Bufetat konkluderte også nå med at adopsjon ikke er til beste for stedatteren, i strid med hva hun selv mener og kun begrunnet i det hadde vært kontakt mellom henne og hennes far mens han ennå levde.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Departementet ba i mars 2021 Bufdir om å gjennomgå rundskrivet til adopsjonslova, som Bufdir har ansvar for. Føremålet var å sikre at rundskrivet var i samsvar med lov og forskrift på det punkt representanten spør om. Bufdir vurderte at omtalen av beviskravet og omtalen av kontakt med biologisk forelder og slekt i oppveksten, kunne bli oppfatta som for restriktiv. For å sikre rett lovforståing i tråd med forarbeida til lova, presiserte Bufdir rundskrivet på desse punkta. Bufdir varsla i brev 25. mars 2021 alle regionane i Bufetat om presiseringane.
Stortinget fatta 4. mai 2021 oppmodingsvedtak nr. 867 om at regjeringa må sikre at det myndige barnet si meining vert vekta tyngre i saker om vaksen stebarnsadopsjon. Rapporteringa på vedtaket er avslutta, jf. Meld. St. 4 (2021-2022) og Innst. 141 S (2021-2022).
Eg gjer merksam på at det er satt i gang eit større utgreiingsarbeid på det aktuelle punktet. Bufdir har i tildelingsbrev 2022 fått i oppdrag å «vurdere behovet for endringer i regelverk mv. om voksenadopsjon i lys av saker for Sivilombudet mv.» Frist for dette var først 1. mai 2022, men Bufdir har fått innvilga utsett frist til først 31. desember 2022 og deretter til 1. juni 2023. Grunnen til at Bufdir ba om ny frist er ei sak hos Sivilombodet, som ikkje er avslutta. Direktoratet har vidare henta inn meir kunnskap, mellom anna om tilhøvet til menneskerettane.
Til slutt viser eg til at representanten Pettersen i bakgrunnen for spørsmålet tar opp ei konkret sak. Eg kan ikkje kommentere enkeltsaker. Det er regionane i Bufetat som handsamer søknader om adopsjon, med Bufdir som klageinstans.