Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1304 (2022-2023)
Innlevert: 09.02.2023
Sendt: 10.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at tidsskrifter som driver kritisk journalistikk om idrett, slik som Josimar, får støtte, og vil statsråden rydde opp i dobbeltkommunikasjonen om støtte til fagmedier fra Medietilsynet og følge opp egen pressemelding fra 9.12 om at fagmedier kan få støtte?

Begrunnelse

Tidsskriftet Josimar har siden 2009 dekt fotball og idrettspolitikk, og fått internasjonal oppmerksomhet for sine saker om fotball-VM i Qatar blant annet. I 2022 fikk de prisen som årets tidsskrift for sin journalistikk om avsløringer om korrupsjon, hvitvasking og ukultur. I tillegg leverer de kvalitetsstoff om fotball og kjærligheten til spillet.
Hele veien har de hatt anstrengt økonomi. Selv om Norge har blant verdens mest omfattende ordninger for pressestøtte ser Josimar ut til å falle mellom to stoler.
9. februar sendte de e-post til sine abonnenter og varslet om at faren er stor for at utgave 1/23 kan bli vår deres siste ordinære utgave.
Josimar får noe støtte fra kulturrådet, men ikke mye i forhold til sammenlignbare tidsskrifter.
Kulturrådet har ikke objektive kriterier, det er basert på komitemedlemmenes skjønn. Men støtte skal visst kunne tildeles "kritisk virksomhet innen hele bredden av kunst-, kultur- og samfunnsdebatt".
I eposten til sine abonnenter skriver Josimar at statsråden sa at hun ville justere på pressestøtten, en ordning under Medietilsynet, slik at fagmedier, som Josimar, kunne søke støtte fra 2023.
9. desember i fjor skriver departementet en pressemelding som heter En mer moderne mediestøtte
hvor statsråden er sitert på at "Derfor åpner vi blant annet for at flere fagmedier kan kvalifisere til innovasjons- og utviklingstilskudd enn før". En tilsynelatende direkte oppfølging av beskjeden gitt til Josimar.
Men i januar, når utlysningen kommer, ser det annerledes ut: "Mediet må videre inneholde et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder". Josimar opplyser at de i en telefon til Medietilsynet fikk opplyst at de ikke kunne søke, fagmedier var utelukket. Oppsiktsvekkende nok skriver Josimar at en seniorrådgiver i Kulturdepartementet ba dem ignorere beskjeden. Tidsskriftet er naturligvis usikre på om de vil bruke tid på en søknad når de som forvalter ordningen sier de ikke er kvalifisert.
Tidsskriftet Josimar sørger for kritisk journalistikk om idrett på høyt nivå i Norge. Når de nå sier at de nye signalene om at de ikke er kvalifisert til støtte gjør at de ser ut til å måtte legge ned, er det dramatisk.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Endringen som er gjort i innovasjons- og utviklingstilskuddet innebærer at mediestøtteordningene, åpner for at flere nisjemedier kan få innovasjons- og utviklingstilskudd.
Hensikten med endringen var å åpne for at flere fagmedier kan søke om prosjektstøtte enn før. Begrunnelsen er at fagpressen utgjør et viktig bidrag til mediemangfoldet ved at disse mediene bidrar til samfunnsdebatten innenfor sine respektive fagområder. Departementet vurderte det videre slik at flere fagmedier befinner seg i den samme krevende digitale overgangen som breddemediene og at det derfor er behov for å stimulere til redaksjonell, innholdsrettet innovasjon.
I Norge har vi høy tillit til mediene. De fleste vil si seg enig i at en fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn, slik det er formulert i pressens egne etiske kjøreregler, Vær Varsom-plakaten paragraf 1.1. Vi skårer høyest i verden når de mest pressefrie landene listes opp.
For å ivareta pressens uavhengighet krever Vær Varsom-plakaten at en redaktør skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk. Dette prinsippet er det bred oppslutning om i Norge. På samme måte er det bred oppslutning om ordningen med offentlig pressestøtte, som gjerne beskrives som en av verdens rauseste. Hvordan håndterer vi så utfordringen ved at medier som mottar støtte og dermed kan sies å få en økonomisk binding til staten, også har som en kjerne i sitt samfunnsoppdrag å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre?
Svaret er blant annet at vi gjør det med regler. Og prinsippet om armlengdes avstand. Mediestøttesystemet er laget for å ivareta medienes frie redaksjonelle stilling og tilliten blant mediebrukerne. Tildelingen av mediestøtte er derfor basert på objektive kriterier som i minst mulig grad åpner for forvaltningsskjønn. Forvaltningen av den direkte mediestøtten er delegert til Medietilsynet, og behandlingen av klager på mediestøttetildeling er delegert til en uavhengig klagenemnd. Det er ryddet i tidligere øremerkede tilskudd til enkeltmedier ved at disse er lagt inn i forskriftsregulerte tilskuddsordninger.
Det er lett å si seg enig i at Josimar med sin undersøkende journalistikk er en viktig premissleverandør for debatten om fotball og fotballens samfunnsrolle. Derfor uttrykte jeg støtte til Josimars journalistikk da jeg møtte redaktøren i juni i fjor. Jeg fortalte ham også at departementet arbeidet med en endring av forskriften som regulerer hvem som kan motta innovasjons- og utviklingstilskudd. Et av forslagene, som da ble fulgt opp, var å utvide ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd slik at flere nisje- og fagmedier kan søke. I forskriften ble dette løst ved at departementet fastsatte nye kriterier for hvem som kan søke innovasjons- og utviklingstilskudd. Etter forskriften kan det nå gis tilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier som:

a) har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Tilskudd gis ikke til medium som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring. Tilskudd gis heller ikke til medium som hovedsakelig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap.
b) inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder, eller som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv. Tilskudd gis ikke til medium som inneholder en overvekt av annonser.
c) har en ansvarlig redaktør med status som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten.

Det stilles også en del andre krav i forskriften, blant annet at tilskudd kan gis til innovasjons- og utviklingsprosjekter som:

a) utvikler redaksjonelt innhold, eller
b) utvikler eller implementerer nye løsninger for produksjon, publisering, spredning eller konsum av redaksjonelt innhold.

Det kan også gis tilskudd til forprosjekter for utvikling av slike innovasjons- og utviklingsprosjekter.
Dette er så langt departementets arm strekker seg. Basert på forslag fra fagmyndigheten Medietilsynet, har departementet altså laget regler for tilskuddsordningene ut fra hvilke kategorier av medier det er behov for å støtte for å oppnå målene om et geografisk og tematisk mediemangfold. Så er det opp til mediene å sette seg inn i forskriftene, søke veiledning hos Medietilsynet, skrive søknad og få den vurdert. Vurdering av søknadene foretas Medietilsynet. Den som får avslag, kan klage. Klager behandles av den uavhengige Medieklagenemnda, som slett ikke alltid er enig med tilsynet. Departementet bestemmer ikke hvilke enkeltmedier som kan søke, ei heller hvilke medier som skal få støtte.
Representanten nevner i bakgrunnen for spørsmålet Kulturrådets støtteordning for tidsskrift og kritikk. Også her er prinsippet om armlengdes avstand gjennomført. Rådet velger selv hvilke tilskuddsordninger det skal ha, og hvilke retningslinjer og kriterier som skal gjelde for ordningene. Søknader vurderes og behandles, på grunnlag av faglig skjønn, i et tverrfaglig utvalg oppnevnt av Kulturrådet.
Jeg har nå redegjort for hva jeg har gjort for å sørge for at tidsskrifter som representerer viktige bidrag til samfunnsdebatten på sine respektive fagområder kan søke om støtte til utviklings- og innovasjonsprosjekter. Representanten synes å ønske seg et system der en statsråd kan bevilge penger over bordet til sine favorittmedier. Jeg mener det hører hjemme i regimer vi ikke pleier å sammenligne oss med.