Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1296 (2022-2023)
Innlevert: 09.02.2023
Sendt: 09.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Kan utenriksministeren redegjøre for hvordan de samarbeider med og vurderer Colombias tiltak som er iverksatt for å redusere trusler, angrep og drap på sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere?

Begrunnelse

Colombias president Gustavo Petro har en ambisiøs plan for å oppnå “total fred” med de væpnede gruppene i landet. I tillegg til å støtte opp om implementering av fredsavtalen mellom myndighetene og den tidligere geriljaen FARC-EP, så er Norge en tilrettelegger i fredsforhandlingene med ELN. Landet er også et av Norges partnerland for langsiktig utvikling. Ifølge Ombudsmannen ble 2022 året hvor flest sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere ble drept, siden 2016, året fredsavtalen ble inngått. 199 ble drept mellom 1. januar og 30. november.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Situasjonen for lokale ledere og menneskerettighetsforsvarere i Colombia er alvorlig. Jeg snakket selv med representanter for disse gruppene under mitt besøk til Colombia i oktober i fjor. Dette er personer som utsettes for trusler, trakassering og drap i stort antall – blant annet fordi de kjemper for fred i sine lokalsamfunn, og fordi de ønsker å beskytte skogen, jorda og miljøet der de bor.
Fredsavtalen fra 2016 inneholder en rekke forpliktelser som, hvis de implementeres, vil kunne bidra til å bedre sikkerheten for disse utsatte personene. Noen punkter handler om å gi økt beskyttelse og sørge for effektiv etterforskning og rettsforfølgelse av forbrytelser mot menneskerettighetsforsvarere, mens andre handler om å endre de underliggende årsakene til konflikten
Å bedre situasjonen for menneskerettighetsforsvarere er en integrert del av Norges langsiktige innsats for fred i Colombia. Vi jobber bredt for å støtte opp om en helhetlig implementering av fredsavtalen med den tidligere geriljagruppen FARC-EP. Menneskerettighetsperspektivet er også en integrert del av vårt innsats som garantistland i forhandlingene med ELN-geriljaen og støtte til dialogen mellom myndighetene og andre væpnede grupperinger.
Fra norsk side har vi en kontinuerlig dialog med colombianske myndigheter. I denne dialogen er den utstrakte volden og behovet for styrket beskyttelse av utsatte grupper, som miljø- og menneskerettighetsforsvarere og tidligere FARC-soldater, et gjennomgangstema. Situasjonen for menneskerettighetsforsvarere har også blitt diskutert i møter mellom statsministeren og Colombias president, og på utenriksministernivå. Vår oppfatning er at dette er en problemstilling som den sittende regjeringen i Colombia tar på høyeste alvor.
I flere av prosjektene og programmene som finansieres av Norge er det et spesielt fokus på beskyttelses- og varslingsmekanismer. Vi støtter også et eget program som bidrar til økt beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsforsvarere i utsatte områder.
Ambassaden i Bogotá gjennomfører regelmessige feltbesøk til utsatte områder og lokalsamfunn for bl.a. å synliggjøre vår støtte til miljø – og menneskerettighetsforsvarere, og urfolksledere.
Norge har ved flere anledninger tatt opp situasjonen for lokale ledere og menneskerettighetsforkjempere i Colombia i FNs sikkerhetsråd. I FNs menneskerettighetsråd har vi flere ganger tatt opp situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforkjempere i Colombia. Norge legger vekt på å være en tydelig politisk og økonomisk støttespiller for det viktige arbeidet som FNs høykommissær for menneskerettigheter og FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling gjør i landet.
Regjeringen vil fortsette engasjementet for menneskerettigheter og bærekraftig fred i Colombia i relevante fora og sammenhenger.