Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1252 (2022-2023) Innlevert: 05.02.2023 Sendt: 06.02.2023 Besvart: 13.02.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Kristoffer Robin Haug (MDG): Sulafjellet huser i dag urørt natur, flere sårbare arter og turområder som i dag er godt brukt av allmennheten. Nå planlegges en gondolbane med store irreversible inngrep som vil ha negative effekter for artsmangfoldet, den urørte naturen og allmennhetens tilgang til denne naturen. Et vern av fjellet vil kunne sikre disse interessene for fremtiden og støtte opp under den globale naturavtalen som Norge nylig har forpliktet seg til. Vil regjeringen ta initiativ til vern av Sulafjellet?
Espen Barth Eide: Som det fremgår av Hurdalsplattformen, vil regjeringen sikre naturmangfold og sårbare økosystemer gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning. Gode forvaltertradisjoner gir ofte god ivaretakelse av naturen, men vern av natur er likevel nødvendig i enkelte tilfeller. Regjeringen er opptatt av at verneprosessene foregår slik at lokaldemokratiet og grunneierne får økt innflytelse.Regjeringen vil at tap av sårbar natur skal forebygges og repareres. Vi følger opp Naturmangfoldmeldingen som ble behandlet av Stortinget i 2016, og i den forbindelse pågår det ulike prosesser for vern av norsk natur. For det første en prosess med sikte på å sikre et representativt utvalg av variasjonsbredden i norsk natur gjennom supplerende vern av viktige naturområder i lavlandet. Dette er i hovedsak mindre områder, med svært høye naturverdier. I tillegg pågår det en prosess for vern av nye nasjonalparker og landskapsvernområder, som omfatter større områder som ligger i både fjellområder og andre områder. Begge prosesser håndteres nå av Miljødirektoratet og de aktuelle statsforvalterne. Lokale og regionale ønsker om vern av enkeltområder bør i første omgang spilles inn til statsforvalter i det aktuelle fylket, for vurdering i de ovennevnte verneprosessene. I dialog med statsforvalter kan man få avklart om dette aktuelle området har vært vurdert tidligere, om det har naturkvaliteter nok til å kunne bli foreslått som verneområde og om det er grunnlag for å ev. gå videre med en verneplanprosess.Jeg vil understreke at vurdering av områder for vern etter naturmangfoldloven er basert på områdets naturfaglige kvaliteter. I områder som ikke er vernet vil spørsmål om avveining mellom naturmangfoldinteresser og utbyggingsinteresser avklares gjennom plan- og bygningsloven og sektorlovene, og de plan- og konsesjonsprosessene disse lovene legger opp til. Naturhensyn og andre miljøhensyn ivaretas også gjennom disse prosessene, både av kommunene og sektormyndighetene. Kommunene forventes å ta vare på viktige miljøverdier, og dette er beskrevet nærmere i de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging. Videre kan statsforvalter fremme innsigelse til planer som berører nasjonale og vesentlig regionale miljøinteresser. Prosessene som er satt i gang for å opprette nye nasjonalparker og landskapsvernområder legger opp til omfattende involvering av lokaldemokratiet og bruker- og grunneierinteressene. Tilrådninger om nye nasjonalparker og landskapsvernområder vil etter hvert bli oversendt meg fra Miljødirektoratet, og jeg vil ta stilling til disse når de kommer. Jeg finner det derfor ikke riktig å ta stilling til vern av Sulafjellet nå.