Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1146 (2022-2023)
Innlevert: 25.01.2023
Sendt: 26.01.2023
Besvart: 02.02.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Hvilke tiltak gjør statsråden for å hindre støy fra godstrafikk på Østfoldbanen når Follobanen gjenåpnes?

Begrunnelse

Jernbaneforbindelsen sørover via Østfoldbanen er den viktigste åren for godstrafikk på skinner ut av Norge. Trafikk har lenge vært begrenset av manglende sporkapasitet. Når den nye Follobanen åpnes frigjøres kapasitet, og godstrafikk vil kunne øke betraktelig. Denne trafikken vil ikke gå i tunnel, men i dagslys på den gamle Østfoldbanen. Dette vil gi betydelig større støyplager for befolkningen i Søndre Nordstrand og Nordstrand.
Siden 2010 har det blitt gjennomført konseptutredninger der et av alternativene som er vurdert er den såkalte «Bryndiagonalen» som en forgrening av Follobanen. Dette har imidlertid ikke blitt prioritert så langt. Jernbaneverket pekte i 2014 derimot bla. på “muligheten for andre avbøtende tiltak for å dempe eventuelt økt støy fra godstrafikken”. Hva som er status for gjennomføring av tiltakene, hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke tiltak som forventes realisert i 2023, er for oss ikke bekjent.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det er riktig at all godstrafikk etter planen skal fortsette å gå over gamle Østfoldbanen også når Follobanen gjenåpner. Dette er nødvendig blant annet for å gi plass til tilbudsforbedringene på Follobanen. Dersom godstrafikken øker, kan dette potensielt føre til økte støyplager for naboer langs Østfoldbanen. Dersom man tar utgangspunkt i en tilfeldig valgt ukedag i den nye ruteplanen som er lagt for 2023 (R23), og med totalt antall godstog (nordgående og sørgående), melder Bane NOR om at det på Østfoldbanen vil være tre godstog mer enn i ruteplanen for 2022 (R22).
På den annen side er det på Østfoldbanen mellom Oslo og Ski også mye persontrafikk som har betydelig innvirkning på den totale støybelastningen, og ved overflytting av persontog fra Østfoldbanen til Follobanen reduseres støykilden fra denne trafikken. I ruteplanen for 2023 reduseres antall persontog i grunnrute fra fem til fire per time i R23.
Bane NOR jobber generelt med støyforebygging på tre måter:
• I planfasen er målet å unngå støyplager i størst mulig grad, det vil si etablere jernbaneanlegg der det er minst mulig til plage for naboer. Follobanen er i så måte et godt støytiltak, siden en stor del av persontrafikken blir ledet vekk fra tett bebodde områder.
• Å redusere støy ved å gå direkte på støykilden. Det vil si bane og tog, og sørge for at de avgir minst mulig støy. På infrastruktursiden handler det om tilstandsbasert vedlikehold, og å velge støysvake sporkomponenter. Slike tiltak gir samtidig en vedlikeholdsgevinst, ettersom de samme vibrasjonene som brer seg gjennom lufta og bakken som støy og vibrasjoner, også brer seg gjennom infrastrukturen og påvirker levetiden til overbygning og rullende materiell. På materiellsiden er det mest effektive tiltaket mot støy å modernisere togparken. Nye person- og godstog er underlagt felleseuropeiske støykrav som gjør at de fører til merkbart mindre støy enn eldre tog. I tillegg er det også for tog gunstig å sørge for best mulig vedlikehold, først og fremst av hjulenes profil og rullebane.
• Å skjerme mot støy, i hovedsak i form av støyskjermer eller fasadetiltak. Støyskjermer kan stå langs jernbanen eller ved for eksempel boliger eller skolen som er plaget av støyen. Slike avbøtende tiltak er den minst kostnadseffektive kategorien av støytiltak, selv om den støyreduserende effekten isolert sett er høy der tiltakene gjennomføres. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig med slike tiltak.

For Østfoldbanen, så påpeker Bane NOR at de planlagte støytiltakene hovedsakelig er tiltak for å redusere støyen ved å gå direkte på støykilden. De viktigste tiltakene er:
• Innen få år vil de gamle lokaltogene (type 69) på strekningen Stabekk-Ski på Østfoldbanen fases ut til fordel for nye, mer moderne tog av type 77. Dette vil gi merkbart lavere passeringsstøy.
• For godstog har Bane NOR vært med på å utforme nye felleseuropeiske støykrav til godsvogner. Siden 2015 har det vært stilt krav til at nye godsvogner skal være av såkalt «støysvak type», med skivebremser eller bremseklosser av kompositt- eller sintermateriale, i stedet for tradisjonelle bremseklosser av støpejern. Det gir jevnere rullebane, og dermed redusert rullestøy etter hvert som nytt materiell tas i bruk.
• I tillegg forventer Bane NOR at en overgang til tilstandsbasert vedlikehold av infrastrukturen og mer støysvake sporkomponenter vil redusere støy.

Uavhengig av planlagte tiltak, opplyser Bane NOR at foretaket vil fortsette å gjennomføre femårige kartlegginger av innendørs støy langs jernbanen, i henhold til forurensningsforskriften. Slik kartlegging identifiserer de som er mest utsatte, slik at Bane NOR kan sette inn tiltak for å skjerme mot støy. Langs Østfoldbanen anses dette ikke å være nødvendig, siden Bane NOR forventer at det generelle støynivået vil reduseres over tid takket være de støyreduserende tiltakene nevnt over.