Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1085 (2022-2023)
Innlevert: 20.01.2023
Sendt: 20.01.2023
Besvart: 26.01.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Vil statsråden ta et initiativ til å lage en erstatningsordning for dem som lever med varige yrkesskader fra tidlig arbeidsliv?

Begrunnelse

Mange lever i dag med senskader etter å ha arbeidet eksempelvis på oljeplattformer eller fabrikker før det ble stilt krav til trygt arbeidsmiljø og bruk av beskyttelse ved kontakt med gasser, løsemidler og liknende.
Flere har fått livet ødelagt og er ikke lenger i stand til å være i jobb, eller fungere ordentlig i hverdagen på grunn av disse senskadene.
Likevel er det mange som står i en langvarig kamp for å få definert sine senskader som en yrkesskade. Flere er blitt varig uføre før pensjonsalder, og mister derfor viktig pensjonsopptjening og sitter med lite inntekt. For disse er det vanskelig å ha tillit til et system som ikke anerkjenner den viktige jobben de har gjort gjennom et langt arbeidsliv, og som heller ikke sikrer en erstatning til dem som har fått varige skader i arbeidslivet.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg er opptatt at vi skal ha en god yrkesskadeordning som sikrer arbeidstakerne økonomisk kompensasjon pga. skader og sykdommer forårsaket av arbeidet deres.
I den forbindelse vises til vår tosporede yrkesskadeordning, hvor ytelser etter folketrygdens vanlige regler og særregler ved yrkesskader og yrkessykdommer – sammen med erstatning fra den lovpålagte yrkesskadeforsikringen – sikrer skadelidte full erstatning. Ordningen bygger på etablerte, lovbestemte ansvarsforhold, hvor arbeidsgiver bl.a. har ansvaret for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og for å forebygge og kompensere for helseskader som kan oppstå pga. eksponeringer i arbeidet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for folketrygdloven, som håndheves av Arbeids- og velferdsetaten. Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for yrkesskadeforsikringsloven, som håndheves av arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskapene er ikke bundet av hverandres avgjørelser. Over arbeidsgivers yrkesskadeforsikringspremie dekkes utgiftene både til forsikringsselskapets erstatningsutbetalinger og til folketrygdens ytelser.
Denne ordningen omfatter også erstatning til dem som har yrkessykdommer som stammer fra et tidligere arbeidsliv – fra før man fullt ut kjente sammenhengen mellom den skadelige eksponeringen arbeidstakerne ble utsatt for og sykdommer eksponeringen kunne forårsake.
Det er over år forsket mye på yrkeseksponering og utvikling av yrkessykdom, og man har etter hvert opparbeidet et langt sikrere kunnskapsgrunnlag. Derfor er det viktig at også den som mener å ha en yrkessykdom pga. skadelig eksponering som ligger langt tilbake i tid, melder sykdommen til NAV og til arbeidsgivers forsikringsselskap.
Slik kan saken håndteres i et etablert system som er tilrettelagt med sikte på å avgjøre krav om erstatning ved yrkesskader og yrkessykdommer. Samtidig behandles saken etter de samme reglene som gjelder for alle andre arbeidstakere, regler som Stortinget som lovgiver har vedtatt. Jeg understreker at den som har fått avslag fra Arbeids- og velferdsetaten eller forsikringsselskapet, eller en avgjørelse mot seg i Trygderetten eller i domstolene, på nærmere vilkår kan få saken gjenopptatt, eksempelvis i lys av et sikrere kunnskapsgrunnlag pga. ny forskning.
Karakteristikken god og inkluderende trekkes gjerne fram for å beskrive den gjeldende yrkesskadeordningen. Det står imidlertid ikke i motsetning til at vi i lys av et arbeidsliv i stadig endring og med nye helsemessige utfordringer, regelmessig bør spørre oss om ordningen er god nok, og om den kan forbedres.
I dette perspektivet formulerer Hurdalsplattformen regjeringens målsettinger på yrkesskadeområdet. Her framgår det at regjeringen vil forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. Videre ba Stortinget den 11. mai 2021 regjeringen om å legge fram et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene, i samråd med partene i arbeidslivet. Disse skal være samkjørte med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og sikre den enkelte arbeidstaker. Stortinget ba også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.
Jeg er opptatt av å følge opp Hurdalsplattformen og Stortingets anmodningsvedtak på best mulig måte. Departementet er i ferd med å utarbeide en plan for arbeidet med oppfølgingen, men det for tidlig å si noe om hvilke endringer vi ser på som viktigst å få inn i et forbedret regelverk.