Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:909 (2022-2023)
Innlevert: 06.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 16.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Er reglane for alkoholreklame slik å forstå at dersom privatpersonar legg ut meldingar eller bilete av enkeltprodukt i sosiale medier, og merkar produsenten i innlegga, så kan produsenten bli halden ansvarleg for brot på forbodet mot alkoholreklame?

Begrunnelse

I følgje bryggeriet Salikatt i Stavanger har Helsedirektoratet gjennom brev gjort dei merksame på at privatpersonar sin omtale av produkta deira på sosiale medier kan vere brot på forbodet mot alkoholreklame, når produsenten er merka i innlegget. "Det innebærer blant annet at privatpersoners og tredjepersoners kommentarer og bilder vil vurderes som om profileier selv har lagt det ut", jf. brevets pkt. 2.2
Dette virkar som ei urimeleg streng tolking av regelverket, som både er i strid med den allmenne rettskjensla og som vil kunne medføre eit stort meirarbeid for små produsentar som må setje av ressursar til å røkte sosiale medier. Eg ber statsråden avklare om dette er ei forståing av regelverket som departementet deler.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg har mottatt to skriftlige spørsmål vedrørende alkoholreklame i sosiale medier. Spørsmålene angår det samme, og derfor vil min tilbakemelding på spørsmål nr. 909 fra stortingsrepresentanten Sveinung Rotevatn og spørsmål nr. 911 fra stortingsrepresentanten Roy Steffensen være lik.
Saken det vises til i spørsmålene er knyttet til Helsedirektoratets pågående tilsyn med alkoholreklameforbudet og deres forhåndsvarsel i den forbindelse. Saken er ikke avsluttet. Svaret mitt er ikke knyttet til den konkrete saken, men er en generell redegjørelse for reklameforbudet i alkoholregelverket.
Bakgrunnen for at vi har et forbud mot alkoholreklame er at alkohol ikke er en vanlig vare. Bruk av alkohol kan medføre skader og problemer for den som drikker, tredjepersoner og samfunnet generelt. Alkoholbruk kan forårsake en lang rekke psykiske og somatiske helseproblemer, samt sosiale problemer. Risikoen for sykdom øker med alkoholinntaket, men selv et lavt alkoholinntak innebærer risiko for alkoholrelatert sykdom, blant annet flere former for kreft. Det er et mål for norsk alkoholpolitikk å redusere de skader og ulemper bruk av alkohol kan medføre. I Norge har vi tatt i bruk en bred og helhetlig virkemiddelpakke som skal bidra til å begrense alkoholkonsum og derigjennom redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk. Reklameforbudet er en sentral del av denne virkemiddelpakken. Forbudet har både en etterspørselsreduserende og en holdningsskapende begrunnelse. Det skal hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel av alkoholholdig drikk, og opprettholde forståelse i befolkningen om at alkoholholdige drikkevarer er annerledes enn vanlige dagligvarer og at det derfor er behov for særskilt regulering. I den forbindelse er en viktig effekt av reklameforbudet at det ikke alminneliggjør alkohol. Det er slått fast i Hurdalsplattformen at Regjeringen ønsker å videreføre en restriktiv alkoholpolitikk. Dette innebærer blant annet å opprettholde viktige alkoholpolitiske virkemidler som reklameforbudet.
Reklameforbudet mot alkoholholdig drikk er nedfelt i alkoholloven § 9-2. I alkoholforskriften § 14-2 er reklame definert som «massekommunikasjon i markedsføringsøyemed». Det foreligger markedsføringsøyemed dersom et siktemål med kommunikasjonen er å fremme salg, jf. forskriftens § 14-2 annet ledd. Det er gitt en uttømmende liste over unntak fra reklameforbudet i alkoholforskriften § 14-3.
Ut fra omtale i media og problemstillingen i de skriftlige spørsmålene ser det ut til at det har dannet seg en uriktig oppfatning om at privatpersoners omtale av alkoholdige produkter og produsenter, herunder det å legge ut bilder og merke innlegg i sosiale medier, i seg selv innebærer at aktøren har brutt reklameforbudet. Jeg vil understreke at privatpersoners omtale av alkoholholdig drikk i sosiale medier, som ikke har til formål å fremme salg, faller utenfor reklameforbudet i alkoholloven. Det er ikke i strid med reklameforbudet at privatpersoner eller andre som ikke har markedsføringsøyemed, omtaler, legger ut bilde av eller merker et produkt for eksempel på Instagram.
Det som imidlertid i de fleste tilfeller vil anses som ulovlig alkoholreklame er alkoholaktørers videreformidling av privatpersoners positive omtale av eller bilder av alkoholholdig drikk i sosiale medier. Når omtalen videreformidles av aktørene, vil den som hovedregel være å anse som massekommunikasjon i markedsføringsøyemed og på den måten anses som alkoholreklame. Den enkelte alkoholaktør må selv ta ansvar for innholdet på sine egne profiler og kanaler i sosiale medier, og det fremstår som om det på en forholdsvis enkel måte går an å skru av funksjonen som gjør at slik omtale dukker opp i aktørenes kanaler eller profiler.
Jeg kan også orienterer om at Helsedirektoratet, som følge av misoppfatningen om at direktoratet i sitt tilsyn stiller alkoholaktører ansvarlig for privatpersoners ytringer, den 10. januar 2023 la ut en nyhetssak hvor de redegjorde nærmere for hva som anses som brudd på regelverket og som direktoratet følgelig har lagt til grunn i sitt tilsyn: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/reklameforbudet-mot-alkohol-gjelder-ogsa-i-sosiale-medier I nyhetssaken utaler direktoratet bl.a. følgende:

«Det Helsedirektoratet vurderer som brudd på reklameforbudet, er alkoholaktørers videreformidling av innlegg som inneholder positiv omtale av alkoholaktørens produkter eller av alkohol generelt.

[…]

«Privatpersoner kan fritt omtale og tagge alkoholprodusenter i sosiale medier.»

I sakens anledning vil jeg også knytte noen generelle merknader til sosiale medier som markedsføringskanal. Den digitale utviklingen har endret måten vi kommuniserer på og hvilke kommunikasjonskanaler som benyttes. De teknologiske og digitale endringene medfører at det oppstår nye plattformer hvor aktører kan nå et stort publikum. Sosiale medier vil kunne føre til at personer ufrivillig blir eksponert for alkoholholdig drikk og alkoholomtale vil kunne nå ut til svært mange personer samtidig. Særlig problematisk er det dersom barn og unge utsettes for alkoholpositiv omtale og eksponering.
Da det for noen år siden ble gitt enkelte unntak fra reklameforbudet som skulle gi forbrukere som oppsøkte slik informasjon, nøktern og faktabasert informasjon om alkoholholdig drikk, var det et bevisst valg å ikke tillate aktørene å publisere slik informasjon i sosiale medier. Slik informasjon skulle aktørene kun publisere på hjemmesidene sine. Grunnen er at informasjon som ligger på sosiale medier i mye større grad spres til personer som ikke oppsøker informasjon om alkohol. Å åpne for publisering av denne typen informasjon i sosiale medier ville medført en betydelig uthuling av reklameforbudet. Forbudet mot å reklamere for alkohol er ansett som et av de mest effektive tiltakene når det gjelder å begrense alkoholbruk og skader som følge av slik bruk, og er en tydelig anbefaling fra WHO. Flere land opplever utfordringer med alkoholreklame på sosiale medier, og de ser derfor til Norges lovgivning innen området. Det anses som en styrke at vår lovgivning også dekker sosiale medier.
På denne bakgrunn er det viktig å opprettholde et strengt reklameforbud mot alkohol i Norge, også i sosiale medier.