Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:853 (2022-2023)
Innlevert: 02.01.2023
Sendt: 02.01.2023
Besvart: 10.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at politiet følger opp anmeldelser fra Arbeidstilsynet på en skikkelig måte?

Begrunnelse

Tall NRK har innhentet tyder på at anmeldelser fra Arbeidstilsynet ikke blir fulgt opp på en skikkelig måte av politiet. De siste sju årene har bare 6.5 prosent av tilsynets 507 anmeldelser endt med dom, viser NRKs tall. 40 prosent av anmeldelsene ender med henleggelse, mens 38 prosent ender med forelegg. Tilsynet selv ønsker at flere saker skal ende med dom, fordi en dom setter presedens for hvordan regelverk skal tolkes.
Det ser ut til at politiets mangelfulle oppfølging av anmeldelser fra Arbeidstilsynet har ført til at tilsynet i mindre grad enn før velger å anmelde arbeidslivskriminalitet. Antallet anmeldelser fra Arbeidstilsynet har stupt fra 134 i 2017 til bare elleve i 2022. I et intervju med Aftenposten 20. november 2022 forklarte avdelingsdirektør Torgeir Moholt manglende anmeldelse av et alvorlig forhold på en byggeplass som endte med dødsfall slik:

"At vi har mulighet til å anmelde, er ikke det samme som at en anmeldelse vil føre frem. Av erfaring vet vi at anmeldelser for brudd på stans ikke har vært høyt prioritert av politiet. På denne bakgrunn vurderte vi det ikke hensiktsmessig å anmelde dette forholdet."

Det er svært alvorlig dersom arbeidslivskriminalitet i Norge ikke blir anmeldt. Det er også i strid med Stortingets vedtak nummer 61, innstilling 51S (2022-2023) der regjeringen bes "sørge for at arbeidslivskriminalitet av grov karakter skal rutinemessig politianmeldes".
I Riksadvokatens rundskriv 1/2022 om mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen er "alvorlig økonomisk kriminalitet, herunder alvorlig arbeidslivskriminalitet" listet opp som et av åtte prioriterte områder for Riksadvokaten. Det ser imidlertid ut som denne prioriteringen bare i liten grad blir fulgt opp av politiet, med det resultat at Arbeidstilsynet langt på vei har gitt opp straffesporet hva angår arbeidslivskriminalitet.
Spørsmålet er derfor hva statsråden har tenkt å foreta seg framover for å sikre at politiet prioriterer anmeldelser fra Arbeidstilsynet på en skikkelig måte, slik at Stortingets vedtak om rutinemessige anmeldelser av alvorlig arbeidslivskriminalitet ikke blir et slag i løse luften.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I tildelingsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Den høyere påtalemyndighet for 2022 er viktigheten av god fagledelse i behandlingen av saker om arbeidslivskriminalitet fremhevet. Riksadvokaten har fulgt opp dette ved å pålegge de regionale statsadvokatembetene å gjennomføre en inspeksjon av politidistriktenes håndtering av a-krim saker i 2022. For å styrke kompetansen hos statsadvokatene, samt for å forberede inspeksjonene, arrangerte Riksadvokatembetet i tillegg en fagdag for statsadvokatene den 4. mai 2022. Rapportene som er ferdigstilt er fortløpende lagt ut på riksadvokatens hjemmesider. Riksadvokaten følger rapportene opp på egnet måte.
Videre har riksadvokaten i sitt mål- og prioriteringsskriv for 2022 fremhevet «alvorlig økonomisk kriminalitet, herunder alvorlig arbeidslivskriminalitet», som en sentral prioritering. Prioriteringen utdypes i et eget avsnitt hvor det blant annet påpekes at

«Det skal også i 2022 rettes oppmerksomhet mot ulovlig bruk av utenlandsk arbeidskraft, menneskehandel, tvangsarbeid, systematisk trygdemisbruk og fiktiv fakturering».

Det forhold at en forholdsmessig større andel av de etterforskede sakene avgjøres med forelegg og ikke dom, må ses i sammenheng med at mange av de lovbruddskategoriene som tradisjonelt regnes som arbeidslivskriminalitet, har en strafferamme i form av bøter eller lav fengselsstraff, og at en bøtereaksjon derfor ofte vil være relevant. En riktig reaksjon vil ofte være foretaksstraff som også kan gis ved forelegg. Størrelsen på boten kan etter omstendighetene være høy.
Avslutningsvis ønsker jeg å legge til at arbeidslivskriminalitet berører flere etater og departementer. Både etatene og departementene har på ulike nivåer etablert og formalisert et fungerende samarbeid som fortløpende gjennomgås med tanke på forbedringer. Ansvarlige departement mottok i desember 2022 rapporten Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet fra KPMG. Riksadvokatens tilsynsrapporter og KPMG-rapporten vil gi et godt grunnlag for blant annet å se nærmere på rutiner som er etablert i politiet og påtalemyndigheten, samt i arbeidsdeling med og mellom andre ansvarlige etater. Mitt departement vil bidra og følge aktivt med i denne prosessen.