Skriftlig spørsmål fra Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:804 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 04.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG)

Spørsmål

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG): PFAS-produsenten 3M har vedtatt å stanse all produksjon av PFASer innen utgangen av 2025. Avgjørelsen kommer i kjølvannet av store søksmål på grunn av forurensning fra stoffet, bl.a. fra myndighetene i California. I Norge er forurensning fra PFAS tilstede, og alle nordmenn har sannsynligvis ulike nivåer av PFASer i blodet.
Norge ønsker et EU-forbud, men mener regjeringen de som har produsert og solgt produkter med PFAS også bør holdes økonomisk ansvarlige for forurensning fra stoffet, slik myndighetene i California nå mener?

Begrunnelse

PFASer er skadelige stoffer som finnes i en rekke produkter mennesker omgir seg i hverdagen, og stoffene lekker gradvis over i miljøet og mennesker gjennom bruk. Siden stoffene ikke bryter ned, betyr det at de akkumulerer og at mengdene som er i omløp øker konstant. Det er også svært vanskelig og dyrt å få trygt deponert eksponerte masser med stoffene når de først havner i miljøet. Flere av PFASene kan tas opp og akkumuleres i dyr og mennesker. Konsekvensene dette vil ha på lengre sikt er ikke godt nok kartlagt, men vi vet at flere forskere påpeker at dette kan ha svært alvorlige konsekvenser når selv lav eksponering kan føre til flere helseproblemer for dyr og mennesker. Mange bedrifter har gjennom tiår produsert disse stoffene vel vitende om at de sprer seg i miljøet og har negative helsekonsekvenser, og flere selskaper har motarbeidet reguleringer ved å påvirke politikere og ved å så tvil om hvor skadelige stoffene er. I USA blir nå flere selskaper som har produsert PFASer saksøkt da myndighetene mener disse selskapene er ansvarlige for omfattende forurensning som skader mennesker og miljø som de ikke har tatt økonomisk eller juridisk ansvar for. Siden forurensningen er global og tilstede i Norge er det betimelig å spørre om bedrifter også har et økonomisk og juridisk ansvar i Norge også.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Forurensning og eksponering for PFAS-er utgjør et alvorlig miljøproblem, og arbeidet med å utfase stoffene er høyt prioritert for norske miljømyndigheter. Også arbeid med å sørge for opprydding i grunn som er forurenset av PFAS-er, er høyt prioritet.
PFAS-er er syntetisk fremstilte stoffer som er svært stabile og brytes i liten grad helt ned. De har evnen til å hope seg opp i både mennesker og miljø, og kan spres over hele kloden. Flere PFAS-er kan gi fosterskader, forstyrre forplantningsevnen og er mistenkt for å kunne gi kreft. PFAS-er har vært brukt i industrielle prosesser, brannskum og i mange forbrukerprodukter siden 1950-tallet.
I Norge har vi ikke produksjon av PFAS-er. Bruk av slike stoffer har allikevel medført alvorlig forurensning. Myndighetene påla i 2020 å rydde opp ved 14 flyplasser der grunnen er svært forurenset av PFOS og andre PFAS-er. Opprydding ved hver enkelt flyplass er omfattende og kostbar. Et annet eksempel er krav om opprydding etter bruken av PFAS-er i papirproduksjon som har gitt alvorlig forurensning i Randselva og i Tyrifjorden.
Flere PFAS-er er i dag strengt regulert internasjonalt. Norge er en av pådriverne for å fase ut produksjon og bruk i Europa og globalt og har fått gjennomslag for mange av disse reguleringene. Norge jobber nå sammen med flere andre europeiske land om å få på plass et generelt forbud mot alle PFAS-er i Europa.
Når det gjelder utslipp av PFAS-er i Norge, er dette regulert av forurensningsloven. Det følger av forurensningsloven at ingen må "ha, gjøre eller sette i verk" noe som medføre fare for forurensning uten at det er lovlig. I Norge har det i svært liten grad blitt lovliggjort utslipp av PFAS-er i tillatelser etter forurensningsloven. Dette betyr at eksisterende PFAS-forurensning i grunnen i Norge som hovedregel er å anse som ulovlig forurensning. Når det er fare for forurensning i strid med loven, følger det av forurensningsloven at den ansvarlige har en plikt til å sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensningen inntrådt skal den ansvarlige sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.
Den som produserer, innfører, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkter, har en plikt til å utvise aktsomhet. Denne aktsomhetsplikten gjelder også for produkter og kjemikalier som ikke er særskilt regulert. Dersom et produkt utgjør en fare for skade på mennesker eller miljø, har den ansvarlige for produktet en selvstendig plikt til å gjennomføre rimelige tiltak for å avhjelpe risikoen. Dersom plikten ikke etterleves kan myndighetene treffe vedtak som pålegger den ansvarlige å gjennomføre og bekoste tiltak. Hvis et produkt gjør skade på person eller ting, kan den ansvarlige for produktet på visse vilkår bli erstatningsansvarlig etter produktansvarsloven og alminnelige erstatningsregler.