Skriftlig spørsmål fra Kim Thoresen (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:758 (2022-2023)
Innlevert: 16.12.2022
Sendt: 19.12.2022
Besvart: 29.12.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Kim Thoresen (SV)

Spørsmål

Kim Thoresen (SV): I etterkant av stortingsmelding nr. 32 (2000-2001), stemmer det at en like grundig evaluering av religionsfaget (KRL/RLE/KRLE) ikke er blitt gjennomført etter 2001, og hva vil statsråden evt. gjøre for å få fortgang i en ny grundig evaluering?

Begrunnelse

Stortingsmelding nr. 32 (2000-2001) er den siste evalueringa vi har av et fag som fortsatt kan anses som kontroversielt, av mange ulike grunner. Etter 2001 har faget byttet navn fra KRL, først til RLE og deretter til KRLE. Mens jeg gikk på barneskolen het faget Kristendom, men på ungdomsskolen fikk vi splitter nye KRL-bøker. Med overgang til RLE og KRLE, beholdt svært mange skoler KRL-bøkene og noen forlag endret bare fagtittel fra KRL til RLE på læreboka. Innholdet var identisk. På denne tida jobbet jeg som lærer og diskusjonen i skolens fagseksjon gikk høylytt.
En kunnskapsminister må vite hva som rører seg i fagene, og spesielt i et fag som KRLE. En evaluering er på sin plass, både for oppdateringen sin del men også for å luke ut metoder og innhold som ikke tåler dagens lys. Norge ble dømt for faget tilbake i 1997 av den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Til tross for navneendringen, har likevel lite skjedd. Dommen sier at målet om mangfold, likeverd og pluralisme ikke kan nås med fagets innretning og rammebetingelser. Det legges til grunn at religionene og livssynene må presenteres som kvalitativt likeverdige.
Det vi trenger å utstyre våre barn med er kunnskap om en variasjon og bredde av de forskjellige religionene og religiøse praksisene som finnes rundt i verden, og det at man kan leve helt fint uten en tro med forskjellige livssyn. Dette er kunnskap elevene trenger for å forhindre for mange misforståelser og for mye fremmedfrykt når man møter mennesker med en annerledes virkelighetsforståelse og andre religiøse tanker enn en selv.
Dette sammen med annen kunnskap i faget som er nødvendig for det demokratiske medborgerskapet gjør at dette er et viktig fag, både for å skape gode og informerte samfunnsborgere, men også for å forhindre rekruttering til ekstremisme, radikalisering og fremmedfrykt. Siden målene for faget er såpass store, faget er såpass viktig og vi allerede en gang har endret det fordi vi brøt menneskerettighetene med det, så bør vi vite hva som foregår i faget. Uten en god evaluering siden 2001, så er det ikke grunnlag for å si at vi vet noe om faget.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det er ikke laget en stortingsmelding om religions- og livssynsfag tilsvarende Meld.St. 32 (2000-2001) som representanten viser til siden 2001. Høsten 2020 tok skolene i bruk fagfornyelsen og det nye læreplanverket (LK20/LK20S). Fagfornyelsen ble lagt fram for Stortinget gjennom Meld.St. 28 (2015-2016) og behandlet i Innst. 19 S (2016-2017).
Fagfornyelsen og Meld. St. 28 (2015-2016) bygger blant annet på evalueringen av Kunnskapsløftet, NOU 2014:7 og NOU 2015:8 om framtidens skole. I NOU 2014:7 gir utvalget et kunnskapsgrunnlag om fagene i skolen, inkludert religions- og livssynsfag.
Det nye læreplanverket er resultat av en svært åpen og involverende prosess. Lærere, pedagoger og andre fagfolk var sentrale i utviklingen av læreplanene, og det ble gjennomført flere innspillsrunder og høringer for de ulike fagene underveis i prosessen.
Et viktig mål med fagfornyelsen var å skape bedre sammenheng mellom fagene i skolen. Fagenes kompetansemål skal ses i sammenheng med hverandre og på tvers av fag. Det er blant annet innført tre tverrfaglige tema; demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring i fag der det er relevant.
I faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) skal elevene lære om hvordan religioner og livssyn er viktige for mange mennesker. Det legges også vekt på eksistensielle spørsmål. Det kan for eksempel handle om verdivalg, identitet, fysisk og psykisk helse, klodens framtid, dyrevelferd, livskriser og mestring av hverdagen. En viktig endring i KRLE er at faget ikke organiseres med utgangspunkt i verdensreligionene, men bygges opp tematisk med vekt på at elevene skal utforske og forstå.
Det pågår nå en uavhengig evaluering av fagfornyelsen, og det er satt av 50 millioner kroner til denne. Evalueringen styres av et eget programstyre som består av forskere og representanter fra partene i skolen og Utdanningsdirektoratet. Programstyret har inngått avtaler om fem prosjekter som vil evaluere ulike sider ved læreplanverket LK20/LK20S. Evalueringen vil også gi informasjon om læreplanen i KRLE, blant annet gjennom prosjektet fra UiO som skal studere hvordan fagfornyelsen realiseres i spesifikke fag. De ulike prosjektene vil til sammen gi en bred gjennomgang av hvordan det nye læreplanverket, inkludert læreplanen for KRLE tas i bruk i skolen.
Det er viktig at skolene nå får tid og tillit til å ta de nye læreplanene i bruk. Sett i lys av den overnevnte redegjørelsen og at vi gjennom fagfornyelsen nå ønsker å skape bedre sammenhenger mellom fagene, mener jeg det er lite hensiktsmessig å sette i gang en omfattende evaluering av et enkeltfag. Vi følger det nye læreplanverket gjennom evalueringen, og jeg mener vi nå må vente på resultatene fra denne før det eventuelt vurderes nye endringer.