Svar
Anette Trettebergstuen: Regjeringen ser med uro på at lhbt+-personer opplever trakassering, hets, hatefulle ytringer og hatkriminalitet fordi de er den de er. Å bedre lhbt+-personers levekår og øke innsatsen mot trakassering, hets og hatkriminalitet er høyt prioritert av regjeringa.
Lhbt+-personers vern mot trakassering, hets og hatefulle ytringer er nedfelt i straffeloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Straffeloven § 185 forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer som rettes mot noen på grunn av deres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. For å regnes som diskriminerende eller hatefull etter straffeloven § 185, må ytringen true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen. Straffansvar forutsetter at ytringen enten er fremsatt offentlig eller i andres nærvær overfor en person som vernes av bestemmelsen.
Videre rammer straffeloven § 186 diskriminering som består i at noen nektes varer eller tjenester på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Bestemmelsen gir også et vern mot å bli nektet adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre. Det vil være en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen dersom en straffbar handling har sin bakgrunn i andres seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, jf. straffeloven § 77 bokstav i. Jeg vil også fremheve at det følger av alkoholloven § 1-8 at bevilling kan inndras dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Det er et mål at hatkriminalitet får nødvendig prioritet i alle politidistrikter på linje med annen alvorlig, integritetskrenkende kriminalitet. Politiets innsats, kompetanse og oppmerksomhet mot hatkriminalitet er styrket de senere årene. Både forebygging, avdekking og straffeforfølgelse er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet. I 2021 kom en ytterligere satsning for å øke kompetansen gjennom etablering av et nasjonalt kompetansemiljø.
Kompetansemiljøet er organisatorisk lagt til Oslo politidistrikt, men er gitt en nasjonal funksjon. Kompetansemiljøet skal bidra til å heve politidistriktenes kompetanse innen fagområdet og kan veilede i konkrete saker. Kompetansen skal omfatte ulike deler av politiets arbeid; forebygging, etterretning, dialog og tillitsskapende arbeid, etterforskning og påtalebehandling. I tillitsperspektivet fokuseres på fornærmede og benyttes Trygghetsprogrammet og Støttesenteret for kriminalitetsutsatte.
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering og trakassering på grunn av blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og det å medvirke til eller instruere om dette. Loven gjelder på alle samfunnsområder, også ved diskriminering og trakassering som skjer under benyttelsen av servicetilbud. Den som blir behandlet i strid med diskriminerings- og trakasseringsforbudene kan kreve oppreisning og erstatning, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 38.
Forbudet mot trakassering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er nedfelt i loven § 13 første ledd. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende, jf. andre ledd. Bestemmelsen favner dermed et vidt spekter av adferd som skaper eller har til formål å skape ulike former for ubehag hos den som rammes. Trakasseringsforbudet gjelder trakassering som rettes mot en eller flere enkeltpersoner. Trakassering som retter seg mot en ubegrenset krets av personer, vil ikke rammes av dette forbudet, men vil, som omtalt over, kunne falle inn under straffeloven § 185.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som lovpålagt oppgave å gi veiledning i saker om diskriminering og trakassering. Tilbudet er gratis. Videre kan en sak om brudd på trakasseringsforbudet bringes inn for Diskrimineringsnemnda og domstolene. Diskrimineringsnemnda er et gratis alternativ til domstolene i diskrimineringssaker.
Nemnda har myndighet til å ilegge erstatning i enkle saksforhold, og til å fatte vedtak med pålegg om stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører, og for å hindre gjentakelse, jf. diskrimineringsombuds-loven § 11. I arbeidslivet har Diskrimineringsnemnda også myndighet til å ilegge oppreisning.
Jeg ønsker i denne sammenhengen også å nevne at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har en egen kunnskapsportal om hatkriminalitet og diskriminering rettet mot lhbt+-personer, og at Bufdir siden 2015 har satt i gang flere prosjekter for å bygge opp kunnskapen på området hatefulle ytringer. Kunnskapen skal bidra til utvikling av tiltak som treffer på en god måte. Det er også relevant å fremheve at Kultur- og likestillingsdepartementet gir driftsstøtte til den norske Stopp hatprat-bevegelsen. Stopp hatprat har som mål å gi unge mennesker og ungdomsorganisasjoner verktøy, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å gjenkjenne hatprat og handle mot menneskerettighetsbrudd på nett.
Som nevnt innledningsvis, er innsats for å bedre lhbt+-personers levekår og innsats mot trakassering, hets og hatefulle ytringer høyt på regjeringas agenda. Vi jobber med en handlingsplan som skal legges fram første kvartal i 2023, som skal bidra til å bedre livskvaliteten til skeive, sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold. Vi har også styrket tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold med 15 millioner kroner i 2023 for å bidra til bedre levekår og livskvalitet for lhbt+-personer gjennom å skape økt aktivitet blant organisasjoner som arbeider overfor denne målgruppen.
Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer også oppfølgingen av tiltaket i Hurdalsplattformen om å øke innsatsen mot netthets. Sett i lys av terrorangrepet 25. juni i år, er det også relevant å trekke frem at regjeringa har satt ned en ekstremismekommisjon, som blant annet skal belyse ulike forhold som har gitt grobunn for fremvekst av radikalisering og ekstremisme i Norge i nyere tid, og hvordan dette kan forebygges bedre framover.
Jeg vil avslutningsvis også nevne Ytringsfrihetskommisjonen sin rapport, NOU 2022:9: En åpen og opplyst samtale, er sendt på bred høring med frist 16. januar 2023. Rapporten inneholder anbefalinger som er relevante for problemstillingene knyttet til hets og hatefulle ytringer. Kultur- og likestillingsdepartementet vil gå gjennom innspillene sammen med berørte departementer, og vurdere hvordan anbefalingene skal følges opp.