Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:640 (2022-2023)
Innlevert: 06.12.2022
Sendt: 07.12.2022
Besvart: 14.12.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Kan statsråden gjøre rede for hvilke prosesser hun har igangsatt hva gjelder gjennomgang av utenlandsadopterte, hvilket mandat Bufdir har fått, og hvordan man skal unngå at det skapes stigma og frykt hos grupper av adopterte og enkeltindivider?

Begrunnelse

Det har den senere tiden vært skrevet mye om gransking av utenlandsadopsjoner til Norge. Barne- og familieministeren åpnet i september for at det kan være behov for en gransking i et intervju med NRK. I November ble dette gjentatt og til NRK sa statsråden:
– Vi ser at det har vorte avdekt lovbrot i gjennomgangen til andre europeiske land og vi vil sikre oss at det ikkje har skjedd her. Difor vil vi ha ein gjennomgang av systemet for utanlandsadopsjon.
Der fremgikk det videre at det er Bufdir som får ansvaret for gjennomgangen, og at denne i hovedsak skal bygge på granskingen til andre land for å se om Norge har brukt samme aktører hvor det er avdekket lovbrudd. Statsråden presiserer at man i hovedsak skal se på systemet og prosessene og at man i utgangspunktet ikke skal gå igjennom enkeltsaker.
Vi ser på den ene siden at styrelederen i Utad til NRK uttaler at det er viktig å få med enkelthistoriene i granskingen, mens andre har stått frem i ulike medier og uttalt at de ikke tror flertallet av de over 20.000 utenlandsadopterte i Norge ønsker å få sett nærmere på sin sak, og at dette eventuelt må bli opp til den enkelte å få avgjøre. Flere advarer mot at en slik type granskning kan bli svært tungt for mange adopterte og at en systemgjennomgang fort kan føre til gransking av enkeltsaker.
Dette problematiseres slik i et kommentarfelt i Aftenposten:

«Jeg er enig i at en gjennomgang av systemene og prosessene kan synes nødvendig, kanskje uunngåelig. Det virker imidlertid i overkant optimistisk å tenke at "ro og trygghet" vil senke seg over feltet og de involvertes hjerter etter en slik systemgransking. Det motsatte synes langt mer sannsynlig; at gjennomgangen vil avdekke forhold som hos mange vil skape uro om egen historie og bakgrunn, og at sår vil rives opp, eller oppstå der de ikke fantes fra før. Dersom systemfeil avdekkes (og det vil garantert skje), framstår det som bortimot utenkelig at man ikke følger opp med graving i de individuelle skjebnene. La oss ikke innbille oss selv at dette kan foregå smertefritt for enkeltmenneskene.»

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Regjeringa har bestemt at Bufdir skal gjere ein gjennomgang på systemnivå av utanlandsadopsjonar. Mandatet for gjennomgangen er enno ikkje ferdig. Når mandatet er ferdig, og innretninga på gjennomgangen er klar, vil dette bli offentleggjort.
Gjennomgangen som vi no startar opp, er eit viktig skritt, som fleire adopterte ber om. Nye lover og Haagkonvensjonen 1993 har styrkt rettstryggleiken ved utanlandsadopsjonar samanlikna med systemet før dette. Føremålet med konvensjonen er mellom anna å førebyggje menneskehandel, og etter konvensjonen har både opphavslanda og mottakarlanda plikter i så måte.
Når regjeringa vil sette i gang ein gjennomgang av utanlandsadopsjonar, er det viktig for oss å ta omsyn til dei adopterte. Eg forstår at det å skulle granske adopsjonspraksisen for utanlandsadopsjon vil kunne oppfattast som stigmatiserande, og vil kunne føre til uro hos adopterte. Gjennomgangen må likevel følgast opp på ein betryggande måte. Eg meiner at den innretninga og framgangsmåten vi no legg til grunn tar omsyn til dei ulike behova, så langt som råd er. Gjennomgangen skal i fyrste omgang skje på systemnivå, og direktoratet skal ikkje systematisk gå inn i enkeltsaker no. Dersom gjennomgangen som Bufdir får ansvar for gir haldepunkt for at noko ulovleg har skjedd i adopsjonar til Noreg, vil eg vurdere ytterlegare undersøkingar.
Ein gjennomgang vil kunne gi fleire svar på om systemet for utanlandsadopsjonar til Noreg har vore forsvarleg og om det har vore nok kontroll på feltet. Ein gjennomgang vil også kunne gi fleire svar på om det er behov for fleire undersøkingar. Gjennom den undersøkinga som no blir sett i gang, vil ein kunne sjå nærare på om Noreg har samarbeidd med same aktørar som det er funne ulovlegheiter ved i andre lands rapportar.
Målet framover vil mellom anna vere å ta lærdom av eventuelle svakheiter eller ulovlegheiter ved systemet for å sikre at utanlandsadopsjonar i framtida framleis er trygge, og godt i samsvar med menneskerettane mv.
Eg er også oppteken av korleis vi følgjer opp dei adopterte. Når det gjeld etteradopsjonstiltak, får vi no på plass kurs for adoptivforeldre og bistand til søk etter biologisk opphav. Vi får òg på plass ei kompetanseteneste for adopterte og familiane etter adopsjonen. Kompetansetenesta skal mellom anna gi individuell rettleiing til adopterte og familiane deira om tenestetilbodet etter adopsjon. I tillegg vil eg be Bufdir greie ut eit prøveprosjekt med samtalestøtte til nasjonalt og internasjonalt adopterte.
Adopterte og familiar som er urolege for sin situasjon, skal bli godt ivaretatt. Eg forstår at mange er uroa, og vi legg no til rette for at adopterte får eit betre tilbod frå myndigheitene.
Eg har hatt innspelsmøte med adopsjonsmiljøa og -organisasjonane i juni, og vil i tida framover ha nye møter. Eg vil be Bufdir involvere aktørane og dei adopterte i sitt arbeid. Eg meiner det er viktig med ein god prosess og dialog.