Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:533 (2022-2023) Innlevert: 24.11.2022 Sendt: 28.11.2022 Rette vedkommende: Finansministeren Besvart: 19.12.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Bård Ludvig Thorheim (H): Kan regjeringen offentliggjøre beslutningsgrunnlaget for forslaget om skatteskjerpelser for vindkraft?
Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmål om skatt sorterer under finansministerens ansvarsområde, og spørsmålet er derfor videresendt meg fra Olje- og energiministeren. Norge har en rekke næringer som kan gi opphav til ekstraordinær avkastning (grunnrente), som vannkraft-, petroleum- og havbruksnæringen. Prinsippet om at fellesskapet skal ha en andel av avkastningen ved utnyttelsen av fellesskapets naturressurser, har tjent Norge godt. I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved utnyttelse av fellesskapets naturressurser. Produksjonsavgiften på landbasert vindkraft ble foreslått i Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Bakgrunnen var Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen og tilhørende Innst. 101 S (2020–2021), der Stortinget blant annet fattet følgende anmodningsvedtak 1. desember 2020:Vedtak nr. 146:«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i vindkraftbeskatningen, inkludert en vurdering av hvordan en hensiktsmessig innretning på og tidsplan for hvordan skattebyrden på vindkraftprodusentene kan økes.»Vedtak nr. 147:«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 med en vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser for vindkraft kan sikres, for eksempel naturressursskatt, en produksjonsavgift eller en annen hensiktsmessig innretning for alle involverte parter.»I Meld. St. 2 (2020-2021) punkt 5.3.5 vurderte regjeringen Solberg flere tiltak, herunder grunnrenteskatt og ulike former for avgift. Den svake lønnsomheten i næringen på daværende tidspunkt tilsa at det ikke var aktuelt å innføre en grunnrenteskatt. Man konkluderte med at en produksjonsavgift ville gi forutsigbarhet for kommuner og næringen og imøtekomme behovet for lokal legitimitet, samt imøtekomme Stortingets ønske om å øke skattebyrden på næringen samt ønsket om lokal kompensasjon. Produksjonsavgiften ble gitt virkning fra 1. juli 2022. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har produksjonskostnaden for nye vindkraftanlegg falt fra om lag 57 øre/kWh i 2012 til om lag 31 øre/kWh i 2021 (omregnet til 2022-kroner). Frem mot 2030 forventes det at produksjonskostnaden vil falle videre, til om lag 23 øre/kWh. Samtidig indikerer fremtidsprisene på Nasdaq OMX og anslagene i NVEs rapport Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021–2040 forventninger om vedvarende høye kraftpriser. Norge har gode vindressurser. Ved å utnytte disse ressursene kan vindkraftnæringen oppnå en ekstraordinær avkastning (grunnrente), dels på grunn av naturgitte forhold som gjør enkelte områder særlig egnet for vindturbiner på land, dels fordi næringen er konsesjonsbasert. Nøytralt utformede grunnrenteskatter vil ikke påvirke selskapenes insentiv til å gjennomføre nye investeringer. I likhet med petroleums-, vannkraft- og havbruksressursene er landbasert vindkraft et skatteobjekt som ikke kan flyttes, og som bør utnyttes i en tid der mange skattegrunnlag blir mer mobile som følge av internasjonalisering.På oppdrag fra Finansdepartementet har Statistisk sentralbyrå (SSB, 2022) beregnet grunnrenten i vindkraftnæringer for årene 2010–2021. De fant at grunnrenten var negativ i årene 2010–2020, men positiv i 2021. Departementet mener at forventet utvikling i kraftprisen og kostnadene for landbasert vindkraft indikerer vedvarende positiv grunnrente, og at det nå er grunnlag for å innføre en grunnrenteskatt.På denne bakgrunnen varslet regjeringen i Prop. 1 LS (2022-2023) punkt 5.4 at den vil foreslå at det innføres en kontantstrømskatt på landbasert vindkraft etter modell fra vannkraftbeskatningen. Det vil foreslås at den effektive skattesatsen settes til 40 pst. Høringsnotat om innretningen av grunnrenteskatten vil bli sendt på høring innen utgangen av 2022. Det tas sikte på å fremme forslag for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2023.Produksjonsavgiften på landbasert vindkraft som ble innført med virkning fra 1. juli 2022, er vedtatt å økes fra 1 til 2 øre/kWh produsert elektrisk kraft for 2023. Det vises til omtale i Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 8.7. Et høringsnotat om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft blir innen kort tid sendt på høring. Jeg vil deretter vurdere høringsinnspillene før jeg fremmer et beslutningsgrunnlag og lovforslag til Stortinget. Som omtalt i Prop. 1 LS (2022-2023) tas det sikte på å legge frem lovforslaget i vårsesjonen 2023.