Skriftlig spørsmål fra Cato Brunvand Ellingsen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:402 (2022-2023)
Innlevert: 15.11.2022
Sendt: 15.11.2022
Besvart: 21.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Cato Brunvand Ellingsen (SV)

Spørsmål

Cato Brunvand Ellingsen (SV): Høringsrunden på NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt» ble avsluttet i sommer/ høst.
Kan helseministeren redegjøre for hvordan regjeringen nå arbeider med NOU-en og innspillene som er kommet inn i høringen, og også antyde når Stortinget kan forvente å få til behandling en helhetlig sak om BPA?

Begrunnelse

NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt» har skapt stort engasjement. Det er kommet mange høringssvar på høringen som departementet hadde, noe statsråden selv poengterer i et svar til Olaug Bollestad tidligere i høst. Det er flott at et slikt viktig tema skaper debatt.
Stadig vekk kommer det oppslag i media om ordninger som ikke fungerer godt nok. Eksempelvis skriver NRK og Aust-Agder blad om Tea som ikke får tilstrekkelig med BPA til å kunne leve en hverdag på lik linje med sine venner. Vi får også innspill med bekymringer for at NOUen ikke vil føre til behandling i stortinget.
På denne bakgrunn ønsker jeg at ministeren redegjør for hvordan regjeringen nå behandler NOU 2021:11 og når stortinget kan forvente en helhetlig sak om BPA.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt ble sendt på høring i mars 2022, med ordinær høringsfrist 1. juli i år.
Departementet har mottatt 187 høringssvar, hvor majoriteten av høringssvarene kommer fra kommuner, organisasjoner og ideelle aktører. Det er 92 kommuner som har avgitt uttalelse. Videre har departementet mottatt uttalelse fra 45 ulike organisasjoner og ideelle aktører.
Høringssvarene blir nå vurdert i departementet og vil være med på å danne grunnlag for videre oppfølging av utredningen.
«Selvstyrt er velstyrt» inneholder flere forslag av ulikt omfang. Som representanten kanskje er kjent med klarte ikke utvalget å komme frem til en flertallsinnstilling. Utredningen bekrefter på denne måten at BPA er en ordning som byr på sammensatte utfordringer. Dette gjenspeiles også tydelig i høringssvarene som trekker i ulike retninger.
Flere høringsinstanser påpeker at utvalgets helhetlige forslag er komplisert og krevende å forholde seg til. Videre stiller flere seg kritiske til kostnadsberegningene som er gjort, og mener forslaget som foreligger har større økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene enn det utvalget forespeiler. Det understrekes at det må legges til grunn et realistisk kostnadsbilde for eventuelle endringer i ordningen. Andre instanser er av den oppfatning at mandatet inneholdt begrensninger som ikke åpnet for gode løsningsmodeller.
I forlengelse av dette ønsker derfor flere at det skal gjøres en tilleggsutredning for å vurdere konsekvensene av å flytte BPA ut av helselovgivningen og over til en statlig ordning.
BPA-organisering er en brukervennlig måte å yte tjenester på. Når den fungerer godt, bidrar den til økt livskvalitet og selvstendighet hos brukeren. Samtidig må vi erkjenne at rettighetsfestingen av BPA utfordrer kommunenes rett til å organisere sine tjenester mtp. hva som er mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Enkelte forslag i utredningen er svært omfattende og berører flere departementers ansvarsområder. Dette er følgelig et komplekst arbeid som også må tilpasses det øvrige arbeidet som skjer i de berørte departementene. Jeg kan derfor ikke nå fastslå når vi kan komme med et konkret forslag knyttet til BPA.