Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:323 (2022-2023)
Innlevert: 04.11.2022
Sendt: 07.11.2022
Besvart: 14.11.2022 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Kan statsråden redegjøre for den operative statusen for NH90, hvilke midlertidige løsninger for maritime helikoptre det arbeides med og om når Kystvakten og fregattene vil kunne seile med militære helikopter embarkert?

Begrunnelse

Med den uoversiktlige situasjonen i Europa hvor Russland er i angrepskrig i Ukraina, sabotasjeaksjoner mot gassledninger i Østersjøen og trolig fremmed etterretning knyttet til norske installasjoner til havs og til lands er det det viktig at Kystvakten og Fregattvåpenet har embarkert militære helikopter for å løse sine oppgaver. Kystvakten, som har suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn og miljøvern som sine oppgaver, skriver i sin årsmelding for 2021 at «den største utfordringen Kystvakten står overfor er den lave tilgjengeligheten på helikopter. Det er positivt at denne utfordringen har høyt fokus og at alternative løsninger nå er under utredning.» Om helikopter til fregattene har sjef Sjøforsvaret uttalt til Aftenposten at skipene «på alle måter bygget for å ha helikoptre om bord. Ikke minst er de viktige med tanke på ubåter. Vi er avhengig av helikoptrene for å få det vi kaller en rekkeviddefordel mot ubåter, noe som er elementært i antiubåtkrigføring.».
I et skriftlig svar den 18.10 sier statsråden at det arbeides både med permanente og midlertidige løsninger i dialog med allierte. I et skriftlig svar på et budsjettspørsmål svares det også fra Forsvarsdepartementet at Forsvarssjefen er gitt i oppdrag å gjennomføre en utredning, og gi en anbefaling om løsning for midlertidig maritim helikopterkapasitet for å dekke det operative behovet. Vi ønsker utdypende informasjon om status på disse prosessene i den grad det kan deles.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Kontrakten med NATO Helicopter Industries ble hevet av Forsvarsmateriell 9. juni i år. Beslutningen om å heve kontrakten ble gjort av regjeringen på bakgrunn av en omforent anbefaling fra forsvarssektoren. En heving av kontrakten innebærer en full tilbakeføring av partenes ytelser. Det vil si at forsvarssektoren har en plikt til å levere tilbake de helikoptrene som så langt er mottatt. Etter at kontrakten er hevet, har vi ikke rett til å benytte helikoptrene frem til tilbakeleveringen har skjedd. Vi har gjentatte ganger forsøkt å løse problemene i samarbeid med leverandøren, men mer enn 20 år etter kontrakten ble inngått står vi fortsatt uten helikoptre som kan gjøre oppgavene de ble anskaffet for, og uten at leverandøren kan presentere realistiske løsninger på problemene.
I arbeidet med midlertidige løsninger for maritim helikopterkapasitet er det fra Forsvaret både sett på løsninger for eventuell innleie av helikoptre for embarkering på Forsvarets fartøy, og midlertidige løsninger for ivaretakelse av kompetanse innen maritime helikopteroperasjoner. Disse løsningene innebærer utredning av både sivile alternativer samt tett dialog med nære allierte for eventuelle militære alternativer.
Å få etablert en løsning for at Forsvarets fartøy kan seile med militære helikopter embarkert er høyt prioritert. Jeg har selv diskutert både midlertidige og permanente løsninger i dialog med allierte, blant annet i mitt møte med den amerikanske forsvarsministeren under mitt besøk til USA i høst. Vi holder høyt press på dette både nasjonalt og i dialog med flere nære allierte. Forsvaret utarbeider samtidig et forprosjekt for ny maritim helikopterkapasitet som er et viktig grunnlag for gode beslutninger. Det er nå et stort press på produksjonslinjer for militært materiell, og dette gjelder også helikoptre. Selv om vi nå gjennomfører en hurtig anskaffelsesprosess må vi ta høyde for at det vil kunne ta flere år før vi har nye maritime helikoptre i Norge.