Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:217 (2022-2023)
Innlevert: 24.10.2022
Sendt: 25.10.2022
Besvart: 31.10.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): På hvilken måte mener statsråden at regelverket om at delvis uføre ikke har rett til dagpenger på lik linje som andre arbeidstakere motiverer til arbeid?

Begrunnelse

Den 24. oktober kunne vi lese om Tone Salomonsen i Dagbladet som forteller om at hun som delvis ufør ikke har de samme rettighetene til dagpenger dersom hun står uten lønnsinntekt som andre lønnsmottakere. Dette følger av en lovendring fra 2021 om samordning av trygdeytelser, hvor samordning skal skje på en slik måte at dagpengene reduseres krone for krone mot uføretrygd. Det vil si at dersom man er 70 prosent ufør og jobber i en 30 prosent stilling, har man ikke automatisk rett på 30 prosent dagpenger dersom man skulle bli arbeidsledig. I samme saken svarer departementet at «det er viktig at ytelsene samordnes slik at den samlede kompensasjonen ikke blir så høy at den motvirker de arbeidsintensivene som er forutsatt at skal ligge i dagpengeordningen.» Dette strider helt med å ha et regelverk som motiverer til arbeid, ettersom de som står i delvis arbeid så lenge som mulig selv om de er syke, får dårligere uføretrygd enn de som blir mer enn 50 prosent uføre med en gang. Dette føyer seg inn i rekken av flere «uførefeller,» hvor personer som klarer å stå i jobb mer enn 50 prosent og som senere blir 50 prosent eller mer ufør, taper store summer.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Et sentralt vilkår for rett til dagpenger under arbeidsløshet er vilkåret om å være reell arbeidssøker, dvs. arbeidsfør og klar til å umiddelbart kunne tiltre ethvert høvelig arbeid. For å kunne regnes som arbeidsfør, har Arbeids- og velferdsetaten i sin praksis lagt til grunn at man som utgangspunkt må kunne arbeide minst 50 prosent. For personer som mottar uføretrygd er det imidlertid i praksis akseptert at vilkåret om å være arbeidsfør anses som oppfylt dersom man kan arbeide 30 prosent. Det vil si at man vil kunne regnes som arbeidsfør og dermed som «reell arbeidssøker» etter dagpengeregelverket, selv når man har en uføregrad på 70 prosent.
Det at man skal være arbeidsfør og tilgjengelig for arbeidsmarkedet skiller dagpengene fra trygdeytelser som tildeles som følge av at man ikke er arbeidsfør eller av andre grunner i en periode ikke kan ta arbeid. Formålet med dagpengene er altså ikke bare å gi en økonomisk støtte til personer som har mistet arbeidsinntekten på grunn av arbeidsløshet, men ordningen forutsettes også å være innrettet slik at den på best mulig vis sikrer at den arbeidsløse så raskt som mulig tilbakeføres til arbeid.
Det er altså et viktig prinsipp at vilkårene for dagpengene skal være innrettet slik at de motiverer til arbeid og aktiv jobbsøking, og at man med det motvirker unødvendig lange stønadsperioder. Ved utformingen av dagpengene må man derfor veie hensynet til inntektssikring for den enkelte arbeidssøkeren opp mot hensynet til sysselsetting og lavere langtidsledighet.
Det er godt dokumentert at kompensasjonsnivået for dagpengene og varigheten på stønaden har direkte betydning for varigheten av ledighetsperiodene. Dersom en dagpengemottaker samtidig mottar andre trygdeytelser er det derfor viktig at ytelsene samordnes slik at den samlede kompensasjonen ikke blir så høy at den motvirker de arbeidsinsentivene som er forutsatt at skal ligge i dagpengeordningen.
I folketrygdloven er det gitt nærmere regler om hvordan dagpengene skal samordnes når arbeidssøkeren samtidig mottar andre ytelser fra folketrygden. Bestemmelsen som gjelder for dem som får reduserte folketrygdytelser, folketrygdloven § 4-25, inneholder en liste over hvilke ytelser dagpengene skal samordnes mot. Dagpengene avkortes krone for krone mot den andre trygdeytelsen arbeidssøkeren får. Summen av dagpenger og den andre ytelsen skal likevel ikke utgjøre mindre enn fulle dagpenger. Dette sikrer at den samlede kompensasjonen fra folketrygden ikke blir så høy at den motvirker arbeidsinsentivene som er forutsatt i dagpengeordningen.
Representanten viser til en endring i den nevnte samordningsbestemmelsen som trådte i kraft i 2021. Endringen ble gjort på bakgrunn av et forslag som var sendt på høring i september 2019, om språklige redigeringer og forenklinger i samordningsbestemmelsen. Formålet var å tydeliggjøre hvordan dagpengene skal reduseres mot andre trygdeytelser. Det ble samtidig presisert at dagpengene også skal samordnes mot reduserte pleie-, omsorgs- og opplæringspenger. Ingen høringsinstanser hadde merknader til forslaget eller til prinsippet om at dagpengene skal samordnes krone for krone mot reduserte trygdeytelser.
Jeg er opptatt av at det skal lønne seg å ta arbeid, og at dette reflekteres i regelverket på en god måte. Dersom det viser seg at samordningsbestemmelsene bidrar til et regelverk som samlet sett gir svakere insentiver til arbeid, kan det være grunn til å se nærmere på regelverket.