Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:207 (2022-2023)
Innlevert: 23.10.2022
Sendt: 24.10.2022
Besvart: 31.10.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Hvordan vil statsråden følge opp feilpraksis knytta til bøtesoning, vil hun vurdere å endre vilkåret i strpl. § 456 om «allmenne hensyn» og hvordan vil statsråden rydde opp overfor dem som har blitt frihetsberøvet uhjemlet?

Begrunnelse

Denne uken kom riksadvokaten med pålegg om øyeblikkelige tiltak vedrørende behandlingen av saker om bøtesoning. I dokumentet kommer det frem at kartlegging av politidistriktenes praksis for behandling av saker om bøtesoning har avdekket at slike saker i stor utstrekning har blitt oversendt kriminalomsorgen uten at sakene er behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven. Etter strpl. § 456, annet ledd skal bøtesoning vurderes når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det. Beslutningskompetansen er plassert hos påtalemyndigheten i politiet. Det er fra flere politidistrikter presisert at det ikke foretas noen realitetsvurdering av om vilkårene i § 456 annet ledd er tilstede ifølge riksadvokaten.
I følge Riksadvokaten har dette skjedd i stort omfang, det vil si at svært mange mennesker har blitt berørt av dette og frihetsberøvet uten hjemmel. I 2020 utgjorde bøtesoning 6 777 fengslingsdager.
Åpningen for fengselsstraff for personer uten betalingsevne, dersom allmenne hensyn tilsier det vil i praksis si at den som får bot og har svak økonomi, risikerer soning, mens den som får den formelt strengere straffen betinget fengsel, slipper soning om han eller hun ikke begår nye lovbrudd eller bryter eventuelle vilkår. Dette er problematisk.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Den høyere påtalemyndighet har avdekket at politiet i stor grad har oversendt saker til Kriminalomsorgen for fullbyrding av subsidiær fengselsstraff uten at sakene er behandlet i samsvar med straffeprosessloven § 456 annet ledd. Sakene har ikke vært vurdert av ansatte i politidistriktet som tilhører påtalemyndigheten, og det er ikke foretatt noen realitetsvurdering av om den botlagte har betalingsevne, eventuelt om allmenne hensyn tilsier soning.
Behandlingen i straffesakssporet er lovregulert for å sikre riktige avgjørelser og ivareta rettsikkerheten på alle stadier av saken. Derfor er det alvorlig når det skjer feil ved regelanvendelsen.
Jeg er tilfreds med at feilpraktiseringen er avdekket av Den Høyere påtalemyndighet.
Riksadvokaten iverksatte tiltak så snart feilpraktiseringen var avdekket. Det er gitt ordre om å løslate personer som soner subsidiær fengselsstraff uten at fullbyrdingen er lovlig besluttet. Påtalemyndigheten i politidistriktene er beordret til å gjennomgå saker der det allerede er sendt soningsanmodning til Kriminalomsorgen, for å sikre at fullbyrding bare skjer i saker der vilkårene er oppfylt. Videre skal statsadvokatembetene forsikre seg om at politidistriktenes rutiner for fullbyrdelse av subsidiær fengselsstraff oppfyller lovens krav.
Riksadvokaten er som øverste leder av påtalemyndigheten ansvarlig for å påse at politi og påtalemyndighet følger de enhver tid gjeldende regler og normer for straffesaksbehandlingen. Håndteringen av saken her viser at riksadvokaten følger opp dette ansvaret. Jeg ser derfor ikke behov for særskilt oppfølging fra departementets side.
Etter det jeg kan se foreligger det ikke opplysninger i denne saken som tilsier at det er behov for å endre kravet om at allmenne hensyn må være til stede for å kunne beslutte bøtesoning i de tilfellene hvor den botlagte ikke har betalingsevne. Det er ikke regelen i straffeprosessloven § 456 annet ledd som har vært problemet i disse sakene, men mangelfull praktisering av den.
Straffeprosessloven har regler om erstatning etter strafforfølgning. Eventuelle krav om erstatning må sendes det aktuelle politidistriktet for uttalelse, før saken behandles av Statens sivilrettsforvaltning.