Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:181 (2022-2023) Innlevert: 20.10.2022 Sendt: 21.10.2022 Rette vedkommende: Finansministeren Besvart: 26.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Alfred Jens Bjørlo (V): Regjeringa har sett som mål og ein hovudprioritet i statsbudsjettet for 2023 å redusere næringslivet sine kostnader knytt til pålagde reglar og offentlege skjema med 11 mrd. NOK innan 2025. Har regjeringa konsekvensvurdert og rekna på kor store ekstra kostnader framlegget om ekstra arbeidsgjevaravgift på 5 % for løn og ytingar over 750 000 NOK vil påføre næringslivet, og kva syner i tilfelle desse berekningane?
Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen har som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Dette vil regjeringen gjøre ved å forenkle eksisterende regelverk slik at reglene blir lettere å forstå og etterleve. Et enklere regelverk vil også muliggjøre digitalisering og automatisering, som er en forutsetning for ytterligere å kunne forbedre og forenkle rapporteringsløsningene inn mot myndighetene. Dette vil bidra til redusert rapporteringsbyrde for næringslivet og mer effektive prosesser, samtidig som det gir bedre kontrollmuligheter for myndighetene. Videreutvikling av gode digitale løsninger vil derfor stå sentralt i forenklingsarbeidet framover. Selv om regjeringen er opptatt av forenklinger, kommer man ikke utenom at det i noen tilfeller oppstår kryssende behov og hensyn som gjør at næringslivet blir pålagt nye forpliktelser som i en viss grad kan øke virksomhetens administrative kostnader. I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Ekstra arbeidsgiveravgift er et situasjonstilpasset tiltak. I årets statsbudsjett har det vært behov for å dekke ekstraordinært store utgifter. Systemet for arbeidsgiveravgift innebærer at arbeidsgiver egenfastsetter arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiver rapporterer lønn og andre ytelser i a-meldingen og beregner selv arbeidsgiveravgiften basert på dette grunnlaget. Det er rimelig å legge til grunn at forslaget vil medføre noe økte administrative kostnader for arbeidsgivere. Det foreslåtte nye trinnet for arbeidsgiveravgiften kan innføres gjennom å utvide Skatteetatens eksisterende tekniske løsning for arbeidsgiveravgiften, slik at arbeidsgiveres merarbeid og behov for utvikling av nye systemløsninger antas å være begrenset. Det kan imidlertid bli krevende å få på plass alle nødvendige systemer for å håndtere rapportering og beregning av ekstra arbeidsgiveravgift før årsskiftet. På den annen side vil det være forholdsvis få arbeidstakere som når lønnsgrensen for ekstra arbeidsgiveravgift allerede i første kvartal. Ved behov kan arbeidsgiver også benytte de muligheter for etterfølgende retting og endring som allerede følger av system og regelverk for arbeidsgiveravgiften.