Skriftlig spørsmål fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:121 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 17.10.2022
Besvart: 26.10.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Stig Atle Abrahamsen (FrP)

Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Stiftelsen Ask Bo- og omsorgssenter er et eksempel på en ideell stiftelse som har fått store uforutsette kostnader på grunn av strømkrisen og stor prisstigninger på mat og annet, de har ikke ekstra inntekter. Dette kan føre til kutt som forringer kvaliteten og tryggheten på sykehjemmet.
Vil statsråden sikre en strømstøtte til stiftelsesdrevne sykehjem, omsorgssentre og andre helseinstitusjoner?

Begrunnelse

Svært mange sykehjem og omsorgssentre er drevet av stiftelser, disse har ofte faste avtaler med kommuner og helseforetak som regulerer deres inntekter, uten mulighet til å påvirke disse. Strømkrisen og høye matvarepriser, samt høyere lønnsvekst enn ventet gir store ekstrakostnader som stiftelsene som oftest ikke vil kunne få dekket grunnet sine faste regulerte avtaler. Sykehjem og omsorgssentre har svært begrenset mulighet til å spare strøm, man kan ikke la de eldre fryse på rommene sine. Uten kompensasjonsordning som kan dekke de enorme kostnadene vil det kunne få svært uheldige konsekvenser for eldre og pleietrengende ved våre stiftelsesdrevne helseinstitusjoner.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Ekstraordinære tilhøve har ført til uvanleg høge straumprisar det siste året. Dette har gitt både bedrifter og hushald auka kostnader. Regjeringa har valt å prioritere støtte til energioppgradering av sjukeheimar og omsorgsboligar som kommunen sjølv er eigar av. Mange av dagens kommunale sjukeheimar og omsorgsboligar er eldre bygg der potensialet for å redusere energibehovet er stort. Som eit ledd i regjeringa si satsing på energitiltak, har regjeringa derfor foreslått ei ny tilskotsordning gjennom Husbanken, som skal bidra til energioppgradering av kommunalt eigde utleigebustader, omsorgsbustader og sjukeheimar.
Det klart viktigaste tiltaket i møte med høge og ustabile kraftprisar, er regjeringa sitt forslag om endringar i skattereglane, som skal gjere det gunstigare å tilby betre fastprisavtalar.
Regjeringa lanserte 16. september fleire tiltak som skal hjelpe straumintensive føretak. Tiltaka har blitt konkretiserte i forslag som blei lagt fram for Stortinget 30. september.
Regjeringa foreslår å opprette ei lånegarantiordning og ei energitilskotsordning for næringslivet, som er anslått å omfatte om lag 20 000 bedrifter i område med særleg høge straumprisar. Ordningane er utarbeidde i tett dialog med partane i arbeidslivet, og vil bidra til å trygge arbeidsplassar og næringsverksemd lokalt. NHO, LO og Virke oppfordrar derfor Stortinget til å vedta ordningane som regjeringa har lagt fram.
Energitilskotssordninga er retta mot bedrifter med straumkostnader tilsvarande minst 3 prosent av omsetninga i første halvår 2022, og som i tillegg har fått sine straumprisar dobla det siste året. Regjeringa foreslår at ideelle organisasjonar som er registrerte i Foretaksregisteret med omsetning på minst 50 000 kroner, blir omfatta av ordninga. Dersom bedrifta også har gjennomført ei energikartlegging, kan ein søke om tilskot til å dekke både deler av straumrekninga og deler av ev. investering i energitiltak. Bedrifter som òg investerer i energitiltak, og søker om støtte til det, kan få dekka straumkostnader tilsvarande inntil 45 prosent av straumprisen over 70 øre per kWh, og i tillegg få inntil 50 prosent av investeringskostnaden ved energitiltaket. Tiltaka som kvalifiserer for støtte, er i stor grad tiltak som næringslivet ikkje kan få støtte til i dag, som installering av energistyringssystem, etterisolering og solcellepanel. Sjukeheimar, omsorgssenter og andre helseinstitusjonar som er ideelle stiftingar, er registerte i foretaksregisteret og har ein omsetnad på minst 50 000 kroner, er omfatta av energitilskotsordninga.
Til slutt vil eg og vise til brev frå næringsministeren 16. september til alle offentlege innkjøparar i landet, der det vert oppfordra til balanserte kontraktar, og til å vere imøtekommande med bedrifter som ønskjer å reforhandle eksisterande avtalar. Reglane for offentlege innkjøp opnar for å kunne reforhandle pris når det skjer utforutsette ting. Regjeringa oppmodar offentlege innkjøparar om å forsøke å finne konstruktive løysingar for utsette bedrifter som no slit, og som risikerer å tape pengar på kontraktane dei har inngått.