Skriftlig spørsmål fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:122 (2022-2023)
Innlevert: 12.10.2022
Sendt: 17.10.2022
Besvart: 24.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Stig Atle Abrahamsen (FrP)

Spørsmål

Stig Atle Abrahamsen (FrP): Sykepleiermangelen, og mangel på helsepersonell generelt er stor. Når man mangler intensivsykepleier ved sykehus, blir operasjoner utsatt, når man mangler sykepleiere eller annet kvalifisert helsepersonell i kommunene får ikke eldre og pleietrengende den helsehjelpen de trenger.
Vil statsråden sette inn tiltak for å bedre situasjonen for norsk helsepersonell?

Begrunnelse

Allerede før pandemien mangler vi 7 000 sykepleiere i Norge og framskrivninger fra NAV viste da at vi vil mangle så mye som 28 000 sykepleiere innen 2035. Etter krevende forhold knyttet til pandemien er nok situasjonen ikke blitt bedre for norsk helsepersonell. Det er ikke gjort noen større løft for helsepersonell i Regjeringens forslag til statsbudsjett, og Norsk Sykepleierforbund har pekt på at situasjonen vil da bare fortsette i negativ utvikling for norske helsetjenester.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen er opptatt av å bevare en sterk og offentlig helsetjeneste som kan gi befolkningen gode og trygge tjenestetilbud. Utfordringen med tilgang på fagfolk i helse- og omsorgstjenestene er noe jeg tar på stort alvor, og som representanten Abrahamsen peker på opplever både sykehus og kommunehelsetjenesten mangel på personell.
Bemanningsutfordringene kan ikke møtes ved bare å utdanne flere. De krever også nye løsninger hvor blant annet teknologi, innovasjon, oppgavedeling, samhandling og brukermedvirkning vil være sentralt for å dempe bemanningsutfordringene, samtidig som kvalitet og tilgjengelighet i helse- og omsorgstjenestene ivaretas.
Noe av det første regjeringen gjorde innen helseområdet var å oppnevne Helsepersonell-kommisjonen. Kommisjonen skal levere sin NOU 1. februar 2023. Den skal etablere et bedret kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenesten i hele landet. NOUen vil være et viktig arbeid som inngår i kunnskapsgrunnlaget for den kommende stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Arbeid og innsats innen området pågår allerede og det omfatter blant annet bevilgning av 64 millioner kroner til 200 utdanningsstillinger for spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, operasjon- og kreftsykepleie (ABIOK), samt jordmødre i 2022. For 2023 foreslås det 199 millioner kroner for å fortsette satsingen, og til å opprette 200 nye utdannings-stillinger for spesialsykepleiere. For å bidra til behov for spesialisert sykepleiekompetanse i kommunene, foreslås det 13 millioner kroner til lønnstilskudd til sykepleiere som tar masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS).
Regjeringen er også opptatt av at universiteter og høyskoler utdanner flere sykepleiere og at de bidrar til å dekke arbeidslivets kompetansebehov. Regjeringen har derfor tildelt 300 studieplasser til sykepleierutdanning, og bedt utdanningsinstitusjonene prioritere spesialsykepleieutdanning innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft. I tillegg har regjeringen bedt utdanningsinstitusjonene om å øke utdanningskapasiteten i bachelorutdanning i sykepleie med 200 studieplasser, finansiert innenfor egne rammer. Totalt vil dette på sikt gi en økt utdanningskapasitet tilsvarende 500 studieplasser.
Rekruttering er viktig, men det er like viktig å jobbe for å beholde fagfolkene vi allerede har. Regjeringen legger fram Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten. Med denne planen ønsker regjeringen å bistå kommuner i deres arbeid med å løse personellmangelen både på kort og lang sikt. I planen ser vi på tiltak som skal bidra til rekruttering av sykepleiere, særlig til rekrutteringssvake distriktskommuner. Vi ser også på tiltak som legger til rette for best mulig bruk av tilgjengelig personell. Det handler blant annet om alternative turnusordninger, om delte stillinger og retten til heltidsjobb for å sikre økt forutsigbarhet i tjenestetilbudet til den enkelte.
Det er behov for ulike tiltak og grep for å utdanne, rekruttere, utvikle og beholde fagfolk i helse- og omsorgstjenestene, og det arbeides det kontinuerlig med både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.