Skriftlig spørsmål fra Kim Thoresen (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:116 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 14.10.2022
Besvart: 21.10.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Kim Thoresen (SV)

Spørsmål

Kim Thoresen (SV): Hvordan vil regjeringen sørge for nasjonal kartlegging av ufrivillig skolefravær?

Begrunnelse

Før pandemi og nedstenging så vi klare tegn på at norske skoleelever slet med ufrivillig skolefravær. Dette ble, som følge av pandemi og nedstenging, ytterligere forsterket. I dag melder enkelte skoler og kommuner om et fravær de ikke helt får taket på hvordan de skal møte. Mange kommuner har heller ikke systemet på plass for å identifisere ufrivillig skolefravær på en systematisk måte, og får derfor heller ikke grepet inn så tidlig som mulig med forsøk på avhjelpende tiltak. Kommunene mangler oversikt over det faktiske antallet elever med slikt fravær og fylkeskommunene likeså. Men det viser seg at mye av dette har rot helt ned i tidlig barneskolealder. Lærere, helsesykepleiere, rektorer og barnevern roper varsko. Vi mangler samtidig nasjonale tall på ufrivillig skolefravær og regjeringen må sikre at vi har systemet på plass for å avdekke det riktige tallgrunnlaget. Kun på denne måten vet vi omfanget av problemet.
Ufrivillig skolefravær rammer ikke bare den enkelte elev. Historier om foresatte som tvangskjører barna sine til skolen, mens de gråter, gjør inntrykk. For noen barn stopper det akkurat i det de skal ut av bilen, og noen foreldre sier de av ren frustrasjon bruker makt for å tvinge barna ut av bilen. Noen elever aksepterer å bli kjørt til skolen, men går hjem istedenfor å gå til timen. Felles for disse er at de gjerne vil på skolen, men de mestrer ikke tanken på å gå inn på skolen engang. De skulker ikke, de sniker seg ikke unna undervisning, men de takler ikke å delta i skolehverdagen. Problemet er altså også et problem for hver enkelt familie, når de havner i krise med et barn som ikke kommer seg på skolen. Kanskje må de voksne ta seg fri fra jobb. Kanskje blir de selv utmattet og sykemeldt fordi denne krisen går utover deres psykiske helse. Samfunnet taper penger på kort sikt når foresatte har fravær fra jobb, og på lang sikt dersom dette får følger for det kommende arbeidslivet til de utsatte elevene. Noe må gjøres. Derfor burde vi starte med å kartlegge det reelle antallet elever som sliter med dette. Deretter må det handles raskt.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Tilstedeværelse på skolen er viktig både for at elevene skal få opplæringen de har krav på, og for at skolen skal kunne støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling. Alle elever har rett på tilrettelegging og et godt skolemiljø, slik at de trives og kan få godt utbytte av opplæringen.

Vi vet at noen elever dessverre har alvorlig høyt skolefravær, og at enkelte av disse av ulike årsaker ikke klarer å gå på skolen. Dette er en utfordring jeg tar svært alvorlig. Jeg har derfor nylig gitt Utdanningsdirektoratet et oppdrag om å utrede ulike forhold knyttet til skolefravær, der jeg blant annet ber dem se på hvordan vi kan få bedre informasjon om fraværet på alle trinn i skolen. Som en del av utredningen må direktoratet også vurdere behovet for et nasjonalt fraværsregister for grunnskolen og hvordan det eventuelt kan innrettes for å gi bedre informasjon om elevenes fravær. Fristen for denne delen av oppdraget er 14. juli 2023. I det samme oppdraget har jeg videre bedt direktoratet vurdere hvilke tiltak som kan settes inn for å bremse utviklingen og utbredelsen av høyt skolefravær både på kort sikt og på lengre sikt. Utdanningsdirektoratets vurderinger og anbefalinger vil være viktige for hvordan vi følger opp dette videre.