Kim Thoresen (SV): Hvordan vil regjeringen sørge for nasjonal kartlegging av ufrivillig skolefravær?
Begrunnelse
Før pandemi og nedstenging så vi klare tegn på at norske skoleelever slet med ufrivillig skolefravær. Dette ble, som følge av pandemi og nedstenging, ytterligere forsterket. I dag melder enkelte skoler og kommuner om et fravær de ikke helt får taket på hvordan de skal møte. Mange kommuner har heller ikke systemet på plass for å identifisere ufrivillig skolefravær på en systematisk måte, og får derfor heller ikke grepet inn så tidlig som mulig med forsøk på avhjelpende tiltak. Kommunene mangler oversikt over det faktiske antallet elever med slikt fravær og fylkeskommunene likeså. Men det viser seg at mye av dette har rot helt ned i tidlig barneskolealder. Lærere, helsesykepleiere, rektorer og barnevern roper varsko. Vi mangler samtidig nasjonale tall på ufrivillig skolefravær og regjeringen må sikre at vi har systemet på plass for å avdekke det riktige tallgrunnlaget. Kun på denne måten vet vi omfanget av problemet.
Ufrivillig skolefravær rammer ikke bare den enkelte elev. Historier om foresatte som tvangskjører barna sine til skolen, mens de gråter, gjør inntrykk. For noen barn stopper det akkurat i det de skal ut av bilen, og noen foreldre sier de av ren frustrasjon bruker makt for å tvinge barna ut av bilen. Noen elever aksepterer å bli kjørt til skolen, men går hjem istedenfor å gå til timen. Felles for disse er at de gjerne vil på skolen, men de mestrer ikke tanken på å gå inn på skolen engang. De skulker ikke, de sniker seg ikke unna undervisning, men de takler ikke å delta i skolehverdagen. Problemet er altså også et problem for hver enkelt familie, når de havner i krise med et barn som ikke kommer seg på skolen. Kanskje må de voksne ta seg fri fra jobb. Kanskje blir de selv utmattet og sykemeldt fordi denne krisen går utover deres psykiske helse. Samfunnet taper penger på kort sikt når foresatte har fravær fra jobb, og på lang sikt dersom dette får følger for det kommende arbeidslivet til de utsatte elevene. Noe må gjøres. Derfor burde vi starte med å kartlegge det reelle antallet elever som sliter med dette. Deretter må det handles raskt.