Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:88 (2022-2023)
Innlevert: 12.10.2022
Sendt: 12.10.2022
Besvart: 17.10.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Mener statsråden at kuttet i dagpengeordningen er "dypt usosialt" eller "en sosial styrking av ordningen"?

Begrunnelse

I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018, foreslo regjeringen å avvikle lang opptjeningsperiode for personer på dagpenger og «at bare arbeidsinntekt det sist avsluttede kalenderåret før søknadstidspunktet skal kunne legges til grunn for å få rett til dagpenger». Dette begrunnet Solberg-regjeringen med at «ved å målrette dagpengeordningen mot de som har nærmere tilknytning til arbeidslivet".
I Arbeidspartiets alternative budsjett til Solberg-regjeringen gikk Arbeiderpartiet mot denne endringen blant annet fordi «forskere mener kuttet kan bidra til at færre kommer i jobb, og at det tar lengre tid før folk kommer i arbeid,» og at «det er unge, midlertidig ansatte og andre som ikke har fått seg et fast arbeidsforhold, mange av disse med barn, som nå skal miste sine rettigheter.» I innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen poengterte Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV at «en slik innstramming ville ført til at folk som av ulike grunner ikke har tjent nok penger siste år, ikke lenger vil motta dagpenger ved ledighet, blant annet personer som ikke har et sterkt fotfeste i arbeidslivet, men likevel gjør en innsats.» Videre mente partiene at «dette kunne ført til at de ble skjøvet helt vekk fra arbeidslivet» og at det var «et dypt usosialt kuttforslag for folk med allerede lite penger». Tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mente at forslaget «gjør det ikke lettere for folk å få jobb, det gjør det bare vanskeligere å få hjelp» og at «konsekvensen er at færre får muligheten til å kunne kvalifisere seg for dagpenger, og da risikerer vi at mange faller utenfor varig». Forslaget fikk heldigvis ikke flertall.
Forrige uke foreslo dagens regjeringen «å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode, slik at bare inntekt de 12 sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn» fordi «dette vil bidra til at dagpengeordningen i større grad målrettes mot personer som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet.» Med andre ord foreslår dagens regjering akkurat det samme dagpengekuttet som Solberg-regjeringen. Til NRK svarer Tuva Moflag at forslaget er "en sosial styrking av ordningen". Derfor er det uklart hvorvidt regjeringspartiene mener kuttet er «dypt usosialt» som i 2017, eller om det er "en sosial styrking av ordningen" som det påstås nå.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett som har en klar sosial profil. Som arbeids- og inkluderingsminister er jeg særlig opptatt av at alle som står utenfor arbeidslivet, skal få mulighet til å inkluderes. Forslaget om en ny og forbedret ungdomsgaranti er et eksempel som viser at dette blir prioritert.
Dagpengeordningen skal først og fremst være en midlertidig inntektssikringsordning for dem som har mistet arbeidsinntekt som følge av arbeidsløshet, mens de søker seg tilbake i arbeid. Forslaget om å avvikle lang opptjeningsperiode i dagpengeordningen vil bidra til å målrette dagpengeordningen slik at den først og fremst dekker inntektsbortfall for dem som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet. De som midlertidig har vært ute av arbeidslivet på grunn av sykdom, fødsel eller omsorg for syke barn, vil med de nye reglene ikke miste dagpengeretten. Dette fordi vi samtidig foreslår å utvide kravet til minsteinntekt, slik at både sykepenger, pleie-, omsorgs- og opplæringspenger gir opptjening, på lik linje med arbeidsinntekt og foreldrepenger.
Jeg vil videre understreke at ingen som mottar dagpenger i dag, vil falle ut av ordningen med denne endringen. Endringene vil bare gjelde for nye dagpengesaker. Vi foreslår dessuten å styrke dagpengeordningen ved å gjeninnføre ordningen med ferietillegg som ble opphevet under den borgerlige regjeringen.
Det viktig å se helheten i det forslaget til statsbudsjett som er lagt frem. Forslaget til statsbudsjett har en markant sosial profil, men innenfor langt strammere rammer enn på mange år.