Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:40 (2022-2023)
Innlevert: 07.10.2022
Sendt: 07.10.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 15.10.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hva tenker regjeringen om kompenserende tiltak til bedrifter/kommuner som nå får redusert inntektsgrunnlaget sitt som følger av skjerpende kontroll med russiske fiskefartøy?

Begrunnelse

Regjeringen besluttet torsdag 6. oktober at russiske fiskefartøy kun kan anløpe tre havner (Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes), og at alle de russiske fartøyene som kommer til disse havnene skal kontrolleres. Regjeringen har tatt beslutningen med bakgrunn i informasjon som tilsier at det er behov for å øke kontrollen med russiske fiskefartøy.
Jeg mener regjeringens beslutning er riktig og nødvending. Det er viktig at regjeringen har kontroll på russiske fiskefartøy og følger nøye med på russisk aktivitet i norske farvann og i norske havner. Men beslutningen vil også ha konsekvenser for bedrifter og kommuner som har aktivitet knyttet til russiske fiskefartøy, for eksempel mottak av fisk eller vedlikehold av fartøy og som nå ikke kan ta imot russiske fiskefartøy. Det vises blant annet til denne saken fra Harstad med Harstad mekaniske verksted (Hamek) som kan oppleve store økonomiske konsekvenser av dette: https://www.ht.no/nyheter/i/15O3xl/russiske-fartoey-kan-ikke-legge-til-i-harstad-vil-ramme-vaart-verksted-veldig-hardt

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Det er behov for å iverksette denne innstramningen for å sikre at norske havner og Norge ikke blir et transittland for å frakte varer ulovlig til Russland. Begrensningen av antall anløpssteder vil sikre at kontrollmyndighetene kan gjennomføre kontroll på en mest mulig hensiktsmessig måte.
Russlands angrepskrig mot Ukraina og sanksjonsregelverket innebærer at enhver handel med Russland innebærer risiko for den enkelte bedrift. Innstrammingen som nå er innført, kan få konsekvenser for bedrifter og havner som russiske fiskefartøy ikke kan anløpe. Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord ble valgt etter en helhetsvurdering blant annet basert på hvor det er mulig å sette inn målrettede kontrolltiltak.
Tidligere i år fikk vi på plass en pakke for å hjelpe bedrifter som tidligere har hatt høy eksponering mot det russiske markedet.
Regjeringen har etablert en støtteordning på 55 millioner kroner for bedrifter som har omsetningsfall som følge av krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland og Belarus. Ordningen gjelder for bedrifter som hadde minimum 50 pst. av omsetningen fra kunder i Russland, Belarus og Ukraina i 2021, eller i snitt for de tre siste årene. Ordningen gjelder for perioden ut september 2022. Siste frist for innsending av søknad om tilskudd i ordningen er 1. desember 2022, og siste frist for å få tilsagn om støtte er 31. desember 2022. Ordningen har mottatt få søknader.
Regjeringen har videre bevilget ytterligere 50 millioner kroner til Troms og Finnmark Fylkeskommune. Midlene skal legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping samt utvikling av næringslivet i regionen. Midlene skal brukes på relevante tiltak i kommunene Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord og Sør-Varanger.
Regjeringen har videre opprettet en lånegarantiordning under Eksfin for bedrifter som står overfor likviditetsmangel som følge av de restriktive tiltakene. Formålet med ordningen er at ellers lønnsomme bedrifter som har likviditetsmangel som følge av Russlands krigføring i Ukraina får tilgang til likviditet, og dermed kan tilpasse seg situasjonen. Det er ikke mottatt søknader gjennom ordningen.
I tillegg ble det bevilget 500 millioner kroner til en økning av årets utlånsramme for lavrisikolån. Den utvidede lånerammen er forbeholdt bedrifter i Øst-Finnmark.