Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:5 (2022-2023)
Innlevert: 02.10.2022
Sendt: 03.10.2022
Besvart: 10.10.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva vil regjeringen gjøre for å sikre at alle flyktninger som går på videregående skole faktisk får norskopplæring?

Begrunnelse

En del av flyktningene som har kommet fra Ukraina i år er enslige mindreårige, og noen av dem går på internasjonale linjer på videregående skoler. På disse linjene får elevene ikke grunnleggende norsk som valgfag. De får dermed ikke norskopplæring på skolen. Norskopplæring er tilgjengelig i kommunene, men for elever som ble bosatt i Norge før de fyller 18 år så har ikke kommunen ansvar for å gi denne opplæringen gratis.
Fra et integreringsperspektiv er det svært uheldig hvis disse elevene ikke får noen norskopplæring. Fylkeskommunen har gjennom regionreformen fått et større ansvar for integrering, og det vil være svært uheldig om skoletilbudet disse elevene gis står i veien for det.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: I spørsmålet vises det til flyktninger som går på internasjonale linjer på videregående skoler. Jeg legger derfor til grunn at spørsmålet gjelder ansvaret for opplæring i norsk til de ungdommene som har fått plass i videregående opplæring, og ikke de som eventuelt venter på plass eller som ikke har søkt om plass i videregående opplæring.
Nyankomne elever i videregående opplæring har i utgangspunktet de samme rettighetene og pliktene som øvrige elever. Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har i tillegg rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, og om nødvendig rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven går på til vanlig. Det er kommunen som fatter vedtak om særskilt språkopplæring for elever i grunnskolen, og fylkeskommunen som fatter vedtak for elever i videregående opplæring. Kommunene og fylkeskommunene kan organisere opplæringen for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler, heretter omtalt som innføringstilbud, frem til de kan nok norsk til å følge den ordinære opplæringen. Elevene kan gå i et innføringstilbud i hele eller deler av opplæringen. Eleven skal over i ordinær klasse så snart denne har lært norsk godt nok til å følge ordinær undervisning.
Private skoler i Norge som tilbyr videregående opplæring i henhold til læreplaner utarbeidet av IBO (International Baccalaureate Organization) reguleres i privatskoleloven, som tilbud drevet på internasjonalt grunnlag. Også i privatskoleloven er det regulert at elever som har et annet morsmål enn norsk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen, og om nødvendig rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Hjemfylket til eleven fatter vedtak og dekker utgiftene til slik opplæring.