Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3012 (2021-2022)
Innlevert: 27.09.2022
Sendt: 27.09.2022
Besvart: 05.10.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvor mener statsråden at grensen går for når retten til undervisning og opplæring kan sies å være brutt fordi barn og unge ikke har fått den tiden til opplæringen de har krav på, og ser statsråden for seg at dette kan danne grunnlag for rettslige krav mot stat og kommune?

Begrunnelse

Verdens menneskerettighetserklæring slår i artikkel 26 fast at enhver har rett til undervisning, og det samme er slått fast i Grunnlovens § 109. Opplæringsloven gir også barn og unge i Norge en rett til grunnskoleopplæring i samsvar med loven og tilhørende forskrifter. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring.
Retten til opplæring består av to hovedelementer: Hva elevene skal lære, og hvor mye opplæring de skal ha. Hva elevene skal lære, følger av overordnet del av læreplanverket og læreplaner for fag. I læreplanverket er det også fastsatt minstetimetall for hvert enkelt fag. Læreplanverket har status som forskrift, og minstetimetallet i fag er dermed et krav som skolene er rettslig forpliktet til å oppfylle.
På grunn av den pågående streiken er det mange barn som nå ikke får undervisning i skolen. Siden skolestreiken i KS’ tariffområde har pågått såpass lenge er det enkelte barn som ikke har begynt på skolen igjen etter sommerferien, og noen har mistet så mye som 10 % av minstetimetallet til undervisning avsatt i fag- og timefordelingen. Samtidig er det klart at streik er et legitimt kampmiddel i arbeidskonflikter, og en grunnleggende rettighet de ansatte her. Retten til opplæring retter seg mot staten og kommunene.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Retten til opplæring er en viktig rettighet, som både er grunnlovsfestet og omfattet av menneskerettighetene. De sentrale kravene til grunnleggende opplæring som følger av internasjonale konvensjoner, er tatt inn i Grunnloven § 109. Bestemmelsen sier at enhver har rett til utdanning, og at barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Grunnloven § 109 sier videre at statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring.
Det er ikke tvil om at det norske skolesystemet med rett til gratis grunnskole og videregående opplæring oppfyller barns rett til utdanning både etter Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser. Det skal antagelig omfattende endringer i tilbudet til før rettighetene etter menneskerettighetene og Grunnloven kan sies å være brutt.
Både pandemien og den nå avsluttede streiken har vist hvor stor betydning skolen har. Det gjelder ikke bare opplæringen i fagene, men også de rammene en forutsigbar skolehverdag gir i livene til barn og unge. Hensynet til elevenes opplæring, utsatte barn og unge, og deres psykiske helse var sentrale elementer i vurderingen av at streiken hadde alvorlige samfunnsmessige konsekvenser. Statsforvalterne meldte om en bekymringsfull situasjon med tanke på langtidskonsekvensene for elevene, og det kom en rekke bekymringsmeldinger om alvorlige konsekvenser for enkeltelever.
Det er stor variasjon i hvordan streiken har påvirket elevene. De fleste elever har ikke vært rammet. For de elevene som ble rammet, har streiken påvirket opplæringstilbudet og skolehverdagen, og jeg forstår at disse elevene og deres foreldre og foresatte kan være bekymret.
Det viktigste nå er at elevene som har vært rammet av streik, kommer tilbake til skolen og opplever trivsel, læring og mestring. Det er særlig viktig å støtte opp om elever i sårbare situasjoner, og ivareta elever som har begynt på ny skole eller står i fare for å falle fra.
Det er tidlig i skoleåret, og det er fortsatt tid til å gi elevene et godt opplæringstilbud.
Kommuner og fylkeskommuner har både før, under og etter en streik ansvaret for å følge opp elevene. Som skoleeiere må de nå sørge for å sette inn tiltak for å bøte på konsekvensene som streiken har hatt for elevenes opplæring. Jeg mener at skoleeierne ikke har rettslig plikt til å tilby eller pålegge elevene å ta igjen de timene som har bortfalt på grunn av streiken, men de må tilpasse undervisningen, bruke tilgjengelige støtteressurser og sette inn tiltak for å legge forholdene best mulig til rette for å bøte på konsekvensene av streiken. Kommunene og fylkeskommunene har spart penger i løpet av streiken på grunn av lønn som ikke er utbetalt. Jeg har kommunisert tydelig at jeg forventer at disse pengene kommer elevene til gode.
Skolene og kommunene har vært ulikt rammet av streiken, og behovet for tiltak vil derfor variere. Kommunene og fylkeskommunene må kartlegge og vurdere hvordan de best kan sette inn tiltak for å kompensere for streiken, og vurdere hvilke lokale planer de bør ha for å følge opp konsekvensene av streiken. For at tiltakene skal effekt, mener jeg disse vurderingene bør gjøres av dem som er nær elevene, og som vet hvilke behov de har for støtte, framfor å lage nasjonale planer. Utdanningsdirektoratet vil bidra med støtte og veiledning i dette arbeidet.
Jeg kommer i tiden fremover til å forsikre meg om at vi gjør det vi kan for å ivareta elevene på best mulig måte. Jeg vil sørge for å innhente kunnskap fra Utdanningsdirektoratet gjennom Statsforvalterne om situasjonen.