Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:3007 (2021-2022)
Innlevert: 26.09.2022
Sendt: 27.09.2022
Besvart: 05.10.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Kari-Anne Jønnes (H)

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Har regjeringen vurdert å endre forskrift om utdanningsstøtte slik at avkastning av pasientskadeerstatningen trekkes fra ved beregning av inntekt og formue, i tilfeller hvor fremtidig avkastning er regnet som en del av den offentlige pasientskadeerstatningen?

Begrunnelse

I sommer publiserte NRK en sak om synshemmede Sidsel Størmer, som har fått beskjed om at Lånekassen ikke ser på fremtidig avkastning av pasientskadeerstatningen som en del av selve erstatningen. Dermed vil en normal forvaltning av pasientskadeerstatningen gjøre at studenten ikke kvalifiserer til stipend.
Bakgrunnen i saken er forklart med at de som får tildelt pasientskadeerstatning forventes av staten å oppnå en gitt årlig avkastning på utbetalingen de mottar. Denne avkastningen regnes også som en del av den totale summen de skal få som erstatning. Dette håndteres av flere mottakere gjennom å kjøpe seg en leilighet eller gjøre andre investeringer med antatt avkastning.
Kunnskapsdepartementet ville ikke svare i saken til NRK i sommer, men det er behov for å be om en avklaring på denne problemstillingen.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I utdanningsstøtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning behovsprøves støtten mot studentens inntekt og formue. All utdanningsstøtte utbetales som lån, mens omgjøring til stipend skjer i etterkant. Ved behovsprøvingen kan stipenddelen av støtten bli redusert. Opplysningene som brukes ved behovsprøving kommer fra studentens skatteoppgjør. Studentens person- og kapitalinntekt kan ikke overstige 199 591 kroner for 2022 dersom studenten får lån og stipend i mer enn syv måneder per kalenderår, mens formuen ikke kan være høyere enn 454 075 kroner. Ved høyere inntekt eller formue blir omgjøringen fra lån til stipend redusert, men studentenes likviditet blir ikke påvirket.
Behovsprøving av stipend mot inntekt og formue har bakgrunn i utdanningsstøtteordningens formål om å bidra til at alle kan ta utdanning, uavhengig av økonomisk situasjon. Å behovsprøve utdanningsstipend mot inntekt og formue har vært et viktig fordelingspolitisk virkemiddel. Jeg vil understreke at studenten uansett vil få utbetalt samme utdanningsstøttebeløp, men det vil være mindre som kan gjøres om fra lån til stipend i etterkant ved inntekt over 199 591 kroner.
Det er i dag et eget unntak fra behovsprøvingen for studenter som rammes av personskade eller kritisk sykdom, eksempelvis pasientskader. Erstatnings- og forsikringsutbetalingen som studenter får i slike situasjoner, er unntatt fra behovsprøvingsreglene for inntekt og formue. Derimot vil en student som investerer et erstatningsbeløp i eiendom, aksjer, som bankinnskudd, eller en kombinasjon av disse, få avkastningen beregnet hos Lånekassen som inntekt, på samme måte som denne avkastningen også regnes som skattepliktig inntekt hos Skatteetaten.
Jeg har forståelse for at behovsprøvingen i noen tilfeller kan oppleves som urimelig. Det er imidlertid vanskelig å lage gode særregler for enkelte grupper i en ordning som er ment å gjelde alle typer studenter i alle aldre og livssituasjoner.
Forvaltningsmessig vil det være svært krevende for Lånekassen å vurdere opprinnelsen til inntekten til en student som tidligere har fått en erstatningsutbetaling, slik at fremtidig avkastning til enhver tid kan holdes utenfor behovsprøvingen. Slik informasjon er ikke mulig å identifisere i tilgjengelig data, og det vil være vanskelig å skille mellom avkastning fra et erstatningsbeløp og avkastning fra andre investeringer. Det er også viktig at regelverket i staten ses på tvers, og at regler om inntekt som Lånekassen benytter, i størst mulig grad holdes likt regler om inntekt som Skatteetaten benytter. Lånekassen baserer seg som nevnt på tilgjengelig data fra Skatteetaten.
Jeg vil også minne om at regjeringen nylig har senket forventet årlig avkastning i personskadeerstatningssaker (kapitaliseringsrenten) til 2,5 pst. fra den tidligere hovedregelen om 4 pst. forventet avkastning. Den nye kapitaliseringsrenten vil gjelde alle saker fra 1. oktober 2022. Saken har vært en høy prioritet for regjeringen, og skal sikre personer som har krav på personskadeerstatning for fremtidig tap en høyere sum enn i dag. For utdanningsstøtten betyr det at en større del av erstatningen vil kunne inngå i unntaket fra behovsprøvingsreglene og studentene dette gjelder, vil være mindre avhengige av forventet fremtidig avkastning for å få riktig erstatning.