Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2965 (2021-2022)
Innlevert: 21.09.2022
Sendt: 22.09.2022
Besvart: 30.09.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hvordan vil statsråden løse utfordringene som har oppstått for ideelle barnehager, rundt nedjustering av pensjonspåslag og tungvinte søknadsprosesser for å få dekket pensjonsutgifter høyere enn påslaget?

Begrunnelse

Den 1. januar i år trådte vedtaket om gradvis å nedjustere pensjonspåslaget fra 13 til 10 prosent i private barnehager i kraft. Ideelle aktører gir tilbakemeldinger om at det ikke er på plass en god nok mal for søknad om dekning av pensjonsutgifter over prosentsatsen, at nedtrekket rammer ideelle aktører som drifter to eller flere barnehager, men som har høyere pensjonsutgifter enn 10 pst. og at søknadsprosessene er tungvinte, både ressursmessig og økonomisk.
De ideelle barnehagene forteller om et komplisert og sammensatt regelverk som er krevende å sette seg inn i og forstå, også når man leser forskriftstekst med merknader og tolkningsuttalelser detaljert.
Det er uklart hvem i personalet som skal tas med i beregningen og hva som er de reelle kostnadene til pensjon. Noen årsverk som skal innrapporteres fra barnehagen i Basil blir ikke nødvendigvis lønnet av barnehagen, noe som dermed heller ikke innebærer pensjonsutgifter, som for eksempel spesialpedagogisk hjelp fra kommunen og renholdspersonell gjennom et renholdsfirma.
Det er også uklart om hvor langt tilbake i tid man kan få dekket kostnader for, og fra hvilket tidspunkt endringen der «vesentlig» er tatt bort fra forskriftsteksten er gjeldende fra.
Disse elementene rammer mange ideelle og frittstående barnehager hardt økonomisk, og de ideelle aktørene forteller at dette med stor sannsynlighet vil medføre flere nedleggelser eller salg til de kommersielle kjedene, stikk i strid med det regjeringen intensjoner om å styrke de ideelle barnehagenes posisjon. viktig å så raskt som mulig få på plass et klart regelverk og enkle søknadsprosesser å forholde seg til for de ideelle barnehagene.
Kostnadsdekning av pensjon vil, etter spørsmålsstillers syn, løse disse utfordringene og bidra til økonomisk forutsigbarhet for de ideelle barnehagene.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringen vil at pensjonstilskuddet skal samsvare bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har. Derfor reduserte vi fra 1. januar i år pensjonspåslaget, slik at private barnehager nå mottar et pensjonspåslag på 10 prosent. Dette har kraftig redusert overdekningen i pensjonstilskudd som barnehagene tidligere har mottatt.
Samtidig som vi ønsker å gjøre tilskuddssystemet mer treffsikkert, anerkjenner vi at de enkeltstående barnehagene har mindre økonomisk handlingsrom til å tilpasse seg et inntektsbortfall. Derfor er det innført en egen overgangsordning for enkeltstående barnehager. Mange av de ideelle barnehagene faller også innunder denne ordningen. Overgangsordningen innebærer at enkeltstående barnehager får et pensjonspåslag på 12 prosent i 2022 og 11 prosent i 2023. Fra 2024 vil enkeltstående barnehager ha samme pensjonspåslag som øvrige barnehager på 10 prosent.
Barnehager som har høyere pensjonsutgifter kan fortsatt søke kommunen om å få dekket kostnadene utover påslaget, oppad begrenset til kommunens pensjonsutgifter i egne barnehager. Ordningen gjelder for barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019. Vi har forenklet søknadsordningen ved å ta vekk det tidligere kravet om at pensjonsutgiftene skulle være vesentlig høyere enn det barnehagene får dekket gjennom påslaget for å komme innunder ordningen. Søknader mottatt etter 1. januar 2022 vil bli behandlet etter de nye reglene.
Før var det kun en liten andel av barnehagene som ble omfattet av søknadsordningen. Etter at påslaget ble redusert er det flere barnehager som må søke om å få dekket sine pensjonsutgifter. Jeg er opptatt av at vi skal ha en ordning som sikrer at barnehager som har krav på å få dekket sine utgifter ikke skal bli hindret av et for komplisert regelverk. Vi har den siste tiden fått tilbakemeldinger fra flere aktører om at det er uklarheter ved regelverket for søknadsordningen. Vi har, som representanten viser til, blant annet fått innspill om at det kan være utfordrende å søke, fordi det er uklart hva som skal være dokumentasjonsgrunnlaget for søknaden. Vi tar disse tilbakemeldingene på alvor og arbeider for å oppklare eventuelle uklarheter. Vi vurderer også hvordan vi kan bidra med mer støtte og veiledning til private barnehager og kommuner om ordningen.
Søknadene for 2022 tar utgangspunkt i regnskapstall for 2020. 2020 var et år hvor kommunene hadde spesielt lave utgifter til pensjon som følge av ny offentlig pensjonsreform. I 2021 økte kommunenes pensjonsutgifter. Det gjør at «taket» for å få dekket utgiftene gjennom søknadsordningen vil være høyere neste år.
Regjeringen er i gang med en større gjennomgang av systemet for styring og finansiering av private barnehager. Et av formålene med denne gjennomgangen er å sørge for at vi får et finansieringssystem som bidrar til at tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager og stimulere til kvalitetsutvikling over tid. Vi har også satt oss som mål at små privateide og ideelle barnehager skal få bedre rammevilkår.