Skriftlig spørsmål fra Carl I. Hagen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2956 (2021-2022)
Innlevert: 20.09.2022
Sendt: 21.09.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 28.09.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Carl I. Hagen (FrP)

Spørsmål

Carl I. Hagen (FrP): Ifølge rapport fra Statkraft har selskapet tapt 8,7 milliard på finansielle markedsoperasjoner i 2. kvartal.
Hvordan kan dette omtales som sikringskontrakter og av hvem og når er det gitt fullmakt til en slik risikabel spekulasjon som ifølge selskapet selv har gitt et gigantisk tap?

Begrunnelse

Det opplyses at Statkraft tapte 8,7 milliard kroner i en finansiell såkalt sikrings- eller markedsoperasjon i 2. kvartal i år. Detter virker helt hårreisende idet alle har trodd at sel skapet er sikkert som banken og at selskapet ikke driver med en åpenbar spekulasjon om fremtidige priser på strøm.
Her må det være en misforståelse fordi et statlig selskap selvsagt ikke skal bedrive en spekulasjon på børsen uten at dette er godkjent av departement, regjering og storting.
Derfor er det nødvendig med en oppklaring av de påstander som nå er omtalt i pressen. Hvis dette er tilfelle så må det være slik at de gevinster som nå omtales for Statkraft og andre strømprodusenter som følge av de skyhøye strømpriser ikke medfører riktighet. Så det må avklares om det er selskapene som nå tjener grovt på de høye priser eller om mye av dette er tapt som følge av en rendyrket markedsspekulasjon. Derfor må nå regjeringen avklare i hvilken grad norske strømselskaper har inntatt børsposisjoner som kan medføre store tap som er rapportert at svenske og finske selskaper har gjort. Hvis så er tilfelle må det også avklares om disse selskaper må innbetale betydelige marginbeløp til børsen og om statlig garantier kan komme på tale. I så fall må regjeringen avklare om den vil foreslå at det skal gis statsgarantier for f.eks. Statkraft eller andre og hva som skjer hvis slike garantier ikke gis og selskaper blir slått konkurs. En grundig redegjørelse om selskapenes mulige børsspekulasjoner må nå gis og hvis disse påstander medfører riktighet må det gis en grundig forklaring og opplysning om de nødvendige konsekvenser for de ansvarlige.
Det at strømprodusenter som inngår langsiktige leveringskontrakter sikrer seg med børsoperasjoner som sikring er normalt, men at rene formidlingsselskaper gjennomfører rene spekulasjoner er noe annet. Derfor må regjeringen opplyse om den reelle situasjon når i Statkraft og andre offentlig eide selskaper selskaper opplyses om tap i milliardklassen på såkalte markedsoperasjoner.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har forståelse for at det stilles spørsmål knyttet til kraftselskapenes virksomhet slik kraftmarkedet nå har utviklet seg i deler av Norge og hvor mange opplever ekstraordinære høye strømpriser. Regjeringen tar situasjonen i kraftmarkedet på stort alvor. Vi gjennomfører en rekke tiltak for å håndtere situasjonen på kort sikt, senest la vi nylig frem en pakke for å hjelpe strømintensive bedrifter. På lengre sikt er det viktig at vi får opp hastigheten i produksjonen av ny, fornybar energi i flere former, og her har vi satt tydelige ambisjoner.
Eierskapet i Statkraft forvaltes innenfor rammene som fremgår av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 8 (2019-2020). I meldingen fremgår det at statens mål som eier i Statkraft er høyest mulig avkastning over tid. Statkraft har i løpet av de siste fem årene betalt utbytter på totalt 35 mrd. kroner til staten. Disse utbyttene bidrar til å finansiere viktige felleskapsgoder over statsbudsjettet, jf. blant annet de tiltakene vi nå gjennomfører knyttet til situasjonen i kraftmarkedet.
Som eier forventer staten at virksomheten drives på en ansvarlig måte, og at selskapene har effektiv risikostyring som er tilpasset selskapets virksomhet, mål og strategi, samt at selskapene er åpne om og rapporterer på vesentlige forhold knyttet til virksomheten.
Statkraft opplyser at forhåndssalg av kraft er en viktig del av risikostyringen i de fleste små og store kraftselskaper. En sentral del av Statkrafts forhåndssalg skjer gjennom langsiktige kontrakter med norske industribedrifter. I tillegg tar Statkraft også betydelige posisjoner i det finansielle kraftmarkedet for å redusere selskapets risiko. Det er Statkrafts styre som er ansvarlig for driften av selskapet og for å sette rammene for selskapets sikringsaktiviteter. Selskapet opplyser at styret løpende vurderer hvilken sikringsandel selskapet skal ha, blant annet i lys av selskapets forpliktelser og investeringsplaner.
Statkraft har, i likhet med andre kraftselskaper, rapportert om betydelige tap på sikringsposisjoner i det finansielle kraftmarkedet det siste året. I løpet av andre kvartal økte forwardprisene på kraft (dvs. prisen på kraft frem i tid) betydelig, og Statkraft rapporterte på denne bakgrunn et urealisert tap på 8,7 mrd. kroner. Dette bør forstås i lys av de regnskapsprinsippene selskapet følger. Når en kraftprodusent selger kraft for framtidig levering, tar selskapet på seg en økonomisk forpliktelse om å levere kraft til den prisen som er avtalt ved inngåelse av avtalen. Statkraft opplyser at regnskapsprinsippene krever at verdiendringer over hele kontraktens løpetid skal rapporteres løpende, og utslagene kan bli store når markedsbevegelsene er så store som de har vært i år.
Når markedsprisene stiger, vil imidlertid også den forventede verdien av selskapets framtidige kraftproduksjon stige. I henhold til regnskapsprinsippene rapporteres ikke dette på samme måte. Dette følger av forsiktighetsprinsippet i regnskapsføringen. For å vurdere den reelle situasjonen for Statkraft og andre kraftselskaper som har rapportert om store tap knyttet til prissikring, fremhever Statkraft at de finansielle posisjonene og selskapets forventede produksjonsinntekter bør sees i sammenheng.
Statkraft opplyser at det reelle bildet er at det som i regnskapene framstår som et tap, i praksis er forhåndssalg av kraft til en fast pris som er lavere enn det selskapet kunne fått ved å selge kraften på tidspunktet for den finansielle rapporteringen. I perioder med fallende markedspriser vil effekten være motsatt. Statkraft opplyser at siden forhåndssalg på denne måten gir en mer stabil inntekt, reduserer det selskapets finansielle risiko. I 2022 har dette gitt lavere inntekter enn om Statkraft ikke forhåndsolgte kraft, mens effekten i perioder med fallende markedspriser, som i 2020, var motsatt.
Når aktørene selger kraft til framtidig levering gjennom det finansielle markedet, håndteres motpartsrisiko av børsen, ved at kjøper og selger må stille finansiell sikkerhet for sine forpliktelser. Når prisene stiger, vil den som selger kraft i dette markedet måtte stille høyere sikkerhet. Endringene i marginkrav skjer på kort varsel, og det er derfor viktig at selskapene raskt kan stille nødvendig sikkerhet. Statkraft opplyser at de har hatt og har stor oppmerksomhet på dette, og at selskapet har lagt vekt på å styre sin likviditet slik at selskapet kan håndtere situasjonen, også om situasjonen blir mer alvorlig enn i dag.