Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2910 (2021-2022)
Innlevert: 15.09.2022
Sendt: 16.09.2022
Besvart: 22.09.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hva er regjeringens begrunnelse for at de takket nei til Norges deltakelse i samarbeidet om etableringen av energiøya i Nordsjøen?

Begrunnelse

Danskene planlegger bygging av en stor energiøy i Nordsjøen, tilsvarende en total investering på omkring 300 milliarder norske kroner. Norge ble invitert med på det danske opplegget som skal samle kraft fra ulike havvindparker og blant annet selge den til land på kontinentet. Men Norge sa nei til deltagelse. Konsekvensen var blant annet at vi ikke ble invitert til toppmøtet om vindkraft i Nordsjøen i mai.
Samtidig ønsker regjeringen at norsk næringsliv skal være attraktive leverandører til energiøya. For å vurdere dette fikk Den norske ambassaden i København og Innovasjon Norge laget en «mulighetsstudie av de danske energiøyer.» Bakgrunnen er å forbedre sjansen for å lykkes i offshore vindmarkedet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har lansert en storstilt satsing på havvind, med ambisjon om å legge til rette for areal til 30 GW havvind innen 2040. Ambisjonen tilsvarer nesten like mye kraft som vi produserer i dagens kraftsystem. En satsing av en slik størrelsesorden vil forutsette at deler av kraften går til Europa. Da er vi avhengig av et tett samarbeid om rammene for havvind og tilhørende infrastruktur med de andre landene rundt Nordsjøen, også Danmark.
Vi samarbeider godt om havvind med landene rundt Nordsjøen gjennom Nordsjøsamarbeidet (NSEC), der vi blant annet diskuterer rammer for utviklingen av havvind og tilhørende nett i Nordsjøen. I Esbjergerklæringen understreker signatørene at de støtter arbeidet i NSEC og at NSEC vil være rammen for diskusjoner om regulering av havvind i Nordsjøen. 12. september ble det arrangert et ministermøte i NSEC som jeg deltok på. Norge vil fortsette å delta aktivt i NSEC i tillegg til å ha bilateral dialog med flere europeiske land. Statnett har også tett kontakt med de andre systemoperatørene blant annet gjennom deltagelse i det europeiske systemoperatørsamarbeidet ENTSO-E.
Utvikling av havvind i Norge er nybrottsarbeid og vi må vurdere hvordan vi som nasjon får mest igjen for havvindsatsningen. NVE har fått i oppdrag å utrede hvordan ulike nettløsninger til havs vil påvirke det norske kraftsystemet. Med ambisjoner om å utlyse områder tilsvarende 30 GW havvind innen 2040, er det avgjørende med en grundig utredning av nettet til havs.
Norge har alle muligheter til å bli en betydelig aktør innenfor havvind. Regjeringen ønsker at havvindsatsningen skal gi nye muligheter for norske utbyggingsselskaper, kraftselskaper og leverandørindustrien. Jeg er glad for at det utarbeides mulighetsstudier for norske selskaper, også knyttet til de danske energiøyene. Dette er et eksempel på at norske myndigheter arbeider langs flere spor for at den norske havvindindustrien kan ta del i havvindsatsingen, også internasjonalt.