Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2803 (2021-2022)
Innlevert: 02.09.2022
Sendt: 05.09.2022
Besvart: 12.09.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden sikre mer åpenhet i kulturrådets såkalte skjønnsmessige vurderinger, og vil statsråden være med på å gjøre prosessen mer legitim?

Begrunnelse

Norsk kulturråd forvalter store bevilgninger til kultursektoren, på vegne av staten. Det største fondet er kulturfondet, som i 2022 deler ut over 900 millioner. Samtidig deles det ut en tusenvis av kunstnerstipend, av 23 ulike stipendkomiteer. Fond for lyd og bilde deler ut over 40 millioner.
Totalt sett er ordningene som kulturrådet forvalter enorme, og utgjør en stor andel av fellesskapets midler.
De fleste av tildelingene skjer gjennom såkalte skjønnsmessige vurderinger. Disse er vanskelige å etterprøve, og de ulike stipendkomiteer er heller ikke åpne i hva som legges i vurderingene. Summen er at systemet er vanskelig å forstå for de utenfor, og det er lett å mistenke at alternative motiv gjør seg gjeldene.
Med mer objektive, og etterprøvbare, kriterier vil det bli større legitimitet. Alternativt kan man se for seg at publikumsoppslutning kan bli en viktigere komponent i tildelingskriteriene. Det bør tross alt være slik at kunsten er til for folk, ikke for kunstnere.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det er et viktig prinsipp for offentlig forvaltning at det skal praktiseres mest mulig transparens og åpenhet knyttet til hvilke vurderinger som gjøres når man forvalter offentlige midler.
Det gjelder også Norsk kulturråd. Forvaltningsloven stiller krav om skriftlige begrunnelser av enkeltvedtak, og om innholdet i begrunnelsen. Dersom en søker mener reglene ikke er fulgt, kan det påklages til Kultur- og likestillingsdepartementet. På ordinær måte, er det også innsynsmulighet i søknadene.
Statlige midler til kulturformål forvaltes etter prinsippet om armlengdes avstand. Det innebærer at tilskuddsmottakerne er faglig uavhengige, og at beslutninger som krever kunst- og kulturfaglig skjønn, ikke underlegges statlig styring.
I Norge har vi tradisjon for at det er kunstnere selv som fordeler midler til kunst og kultur. Det er et godt prinsipp og forsterker legitimiteten til beslutningene.
Selv om enkelte partier på Stortinget (som spørsmålsstilleren kjenner godt) mener politisk styring av tilskuddene vil gi bedre kunst til folk, mener regjeringen at armlengdeprinsippet er fundamentalt for å sikre fri kunst.
Kunst er – og skal være – frie ytringer. Det innebærer at kunst kan oppleves rørende, sterkt eller provoserende i sine uttrykk. Det er en verdi for vårt demokrati at vi kan utfordres av kunst som har offentlig tilskudd.
Så er vi nå i sluttfasen av innspill til stortingsmelding om kunstnerpolitikk (kunstnermeldinga), med frist 30 september. Forvaltningen av tilskudd vil vurderes nærere der, men vel så viktig vil det være at det totale sikkerhetsnettet for kunst og kulturarbeidere blir sterkere. Etter åtte år med borgerlig styre var det gjort lite for å sikre bedre vilkår for kunstnere. Nettopp derfor la vi på 60 millioner kroner i en ren kunstnerøkonomi-pakke i vår første mulighet til å endre Erna Solbergs statsbudsjett, som var støttet av Fremskrittspartiet. Vi vil fortsette å prioritere et bedre og sterkere sikkerhetsnett for kunstnere og hele grunnlaget for det – er at det skapes fri kunst.