Begrunnelse

Den amerikanske lovpakken Inflation Reduction Act, som vedtas i disse dager, innfører flere skjerpelser i selskapsbeskatningen som forventes å bidra til å redusere inflasjonspresset i den amerikanske økonomien.
Fra 2023 innføres det blant annet 1 % skatt på selskapers tilbakekjøp av egne aksjer. Skatten har som uttalt mål å redusere omfanget av denne praksisen, slik at selskapenes overskudd i større grad vil bli brukt til investeringer eller delt ut til aksjonærene som skattbart utbytte. Skatten er derfor ventet å gi den amerikanske staten store inntekter i årene framover.
Mange store børsnoterte selskaper har de siste årene gjennomført storstilte tilbakekjøp av egne aksjer. Slike tilbakekjøp bidrar til å presse opp aksjekursen, noe som er fordelaktig for personer i ledelsen av selskapet som har godtgjørelse koblet til aksjekursen. For aksjonærer som eier aksjer, vil det være fordelaktig om aksjene de eier øker i verdi, framfor å måtte betale skatt på utbyttet de mottar. Tilbakekjøp av aksjer omtales derfor som en i praksis skattefri overføring av deler av selskapsoverskuddene til selskapets aksjonærer.
De siste årene har Equinor iverksatt et stort tilbakekjøpsprogram, og senest i juli varslet selskapet at de ville bruke ytterligere 10 mrd. kroner av sitt rekordoverskudd på tilbakekjøp. Staten som majoritetseier har av uklare grunner støttet opp om tilbakekjøpene, selv om disse pengene alternativt kunne blitt brukt enten til høyst nødvendige investeringer i grønn omstilling eller blitt betalt ut som utbytte.
Det ville, i tillegg til en vurdering av om regjeringa vil vurdere å innføre en lignende skatt som i USA, vært interessant å få framlagt statistikk over utviklingen av tilbakekjøp av aksjer siden det ble gjort lovlig i Norge i 1999, herunder i selskaper der staten er deleier og i teorien kunne begrenset eller forhindret at selskapet gjennomførte tilbakekjøpene.