Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2615 (2021-2022)
Innlevert: 10.08.2022
Sendt: 11.08.2022
Besvart: 19.08.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan forsikrer statsråden seg om at reglene for tilsetning av pedagogisk personale i undervisningsstillinger blir fulgt opp i tråd med opplæringsloven, og ser statsråden behov for endringer i oppfølgingen av regelverket for å sikre at flest mulig elever møter en kvalifisert lærer i klasserommet?

Begrunnelse

Opplæringsloven §§ 10-1 og 10-2 inneholder regler om krav til kompetanse ved tilsetting av undervisningspersonell og relevant kompetanse i undervisningsfag i skolen. Det følger av loven at den som skal tilsettes i undervisningsstilling skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, og at tilsatte som skal undervise må ha relevant kompetanse i fagene det undervises i.
I § 10-2 fjerde ledd framkommer det at skoleeier kan, så langt det er nødvendig, fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget, men at dette må vurderes på nytt hvert skoleår. I forarbeidene framgår det at dersom unntaket skal brukes, må det være nødvendig for skoleeier å fravike kravet ved at virksomheten ikke har nok kvalifiserte lærere i faget etter at fagene er fordelt mellom lærere i størst mulig grad. Vurderingen skal gjøres konkret ut fra lokale forhold etter å ha vurdert omdisponering av lærerressursene eller om en lærer kan undervise ved flere skoler i en kommune. Forarbeidene begrenser likevel plikten dersom det ikke er mulig å gjøre tilpasningene innenfor arbeidsavtaler og arbeidsrettslige forpliktelser, og det er heller ikke noe krav om å tilsette flere lærere enn det virksomheten trenger for å oppnå kravet. Skal skoleeier fravike kravet må det gjøres for hver enkelt lærere i hvert enkelt fag.
I forskrift til opplæringsloven § 14-1 er kravet til pedagogisk kompetanse for tilsetting i undervisningsstilling utdypet, og der framgår det at alle som skal tilsettes i undervisningsstilling må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene, eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse. Omfanget av tilsetninger i skolen som ikke har pedagogisk bakgrunn i samsvar med kravene i rammeplanene er likevel høyt. Tilbakemeldingen fra sektoren er at reglene knyttet til ansettelse i undervisningsstilling praktiseres ulikt.
I forslaget til ny opplæringslov har departementet foreslått å videreføre kompetansekravene for tilsetting og å presisere at kompetansekravet gjelder på tiltredelsestidspunktet, og å videreføre kravene om kompetanse i undervisningsfag, men slik at det gjøres tydeligere at kravene er rettet mot kommunene og fylkeskommunene.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det følger av opplæringsloven § 10-1 at den som skal tilsettes i undervisningsstilling i grunnskolen og i den videregående skolen, skal ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Etter § 10-6 kan personer som ikke oppfyller kravet om relevant kompetanse i § 10-1, tilsettes midlertidig dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene for tilsetting i § 10-1. Etter § 10-6a kan de som har startet på relevant utdanning ansettes på vilkår, dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene.
Etter § 10-2 må tilsatte som skal undervise, ha relevant kompetanse i fagene det undervises i. Det er åpnet for at skoleeier kan, så langt det er nødvendig, fravike kravet om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfeller der skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må tas stilling til dette for hvert skoleår.
Det er kommunene og fylkeskommunene som er skoleeier, og som har ansvaret for å ha riktig og nødvendig kompetanse, jf. opplæringsloven § 10-8. Statsforvalterne gjennomfører tilsyn med kommunen og fylkeskommunen som skoleeier. Jeg mener at reglene for personalet i skolen er egnet til å sikre at flest mulig elever har kvalifiserte lærere.
Kunnskapsdepartementet arbeider med å lage en ny opplæringslov. I forslaget som ble sendt på høring høsten 2021, ble det foreslått at dagens regler om tilsetting i hovedsak videreføres. Den forrige regjeringen, som representanten selv var en del av, mente altså ikke at det var behov for endringer. Representanten spør om den nye regjeringen ser behov for endringer. Departementet jobber nå med å vurdere høringsinnspillene og skal etter planen legge frem ny lov for Stortinget i 2023.
Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven.
Der den forrige regjeringen ville avskilte lærere med lang fartstid og mye erfaring, ønsker vi å beholde disse lærerne i skolen. Vi tror dette vil bidra til at flere lærere ønsker å stå lenger i jobben. Samtidig har regjeringen en sterk satsning på videreutdanning, både for de som har behov for studiepoeng for å oppfylle kompetansekravene, og for andre som har behov for faglig påfyll. Vi har dessuten gitt større handlingsrom til å velge videreutdanning i flere fag og på flere områder enn den forrige regjeringen.
I 2021 ble det uteksaminert færre lærere på grunn av overgangen til masterutdanning for lærere. Vi har også lagt bak oss noen krevende år for skolen med pandemi. Likevel var det fra 2020 til 2021 en økning på over 300 årsverk i undervisningspersonale som oppfylte kompetansekravene for tilsetting i den planlagte undervisningen.
Regjeringen vil styrke tiltakene for å rekruttere og beholde lærere. Vi har ordninger i Lånekassen rettet mot de som fullfører en grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning for trinn 8-13 på normert tid og som jobber i skolen minst tre av de første seks årene etter fullført utdanning. Det er også en særskilt ordning for de som jobber i Nordland eller Troms og Finnmark. Forsøksordning for de med på begynt, men ikke fullført lærerutdanning har på to år gitt over 80 nye lærere, hvorav nesten halvparten i Nord-Norge. De fleste i målgruppen er allerede tilsatt som ukvalifiserte i undervisningsstillinger. Til nå er det kartlagt at ordningen kan gi minst 400 kandidater.
Vi finansierer i dag et nasjonalt prosjekt som jobber med rekruttering, med særlig vekt på å rekruttere menn og personer med innvandrerbakgrunn. Virkemidlene i prosjektet er blant annet nasjonale kampanjer rettet mot målgruppen og å bygge opp mannlige rollemodeller som reiser rundt og presenterer yrket for målgruppen.
I samarbeid med partene vil vi også se på overgang mellom lærerutdanning og læreryrket i arbeidet med å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere i barnehager og skoler.