Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2457 (2021-2022)
Innlevert: 24.06.2022
Sendt: 24.06.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 01.07.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Hvor mye vil CO2-utslippene fra skipsfarten øke som en følge av regjeringens nye lovforslag om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel?

Begrunnelse

Jeg viser til regjeringens nylig utsendte lovforslag om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. I høringsbrevet er regjeringen tydelig på at:

"kostnadsøkningen som følge av innføring av krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for skip i kystfart kan medføre en konkurransevridning til fordel for europeisk nærskipsfart, og til tilpasninger av logistikkjeder og i produksjonssted ettersom frakt mellom norske havner i enkelte tilfeller kan bli relativt sett dyrere enn transport fra utenlandsk havn. (...) For stykkgodssegmentet som i dag konkurrerer med vei og bane vil en kostnadsøkning imidlertid kunne innebære en konkurransevridning til fordel for vei og bane".

Ettersom gods vil få en dyrere kostnad ved å frakte gods mellom norske havner, kan en konsekvens også være at utenlandske skip går tomme mellom norske havner for å unngå regelverket. Både en overgang til gods på vei, og en potensiell økning av tomme skip langs norskekysten vil være negativt for miljøet, og det antas at dette vil gi økte utslipp.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Det fremgår av Hurdalsplattformen at regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel, herunder for offshoreflåten. Lovforslaget som nå er på høring følger opp Hurdalsplattformen, Stortingets anmodningsvedtak 834–837 (2020–2021) og anbefalingene fra et partssammensatt maritimt utvalg, nedsatt av Solberg-regjeringen høsten 2020 (Holmefjordutvalget).
I norske farvann og på norsk sokkel er det i dag en høy andel utenlandske skip innen kystfarten, cruise og visse offshore-segment, der de ansatte har et lønnsnivå som til dels ligger betydelig lavere enn norsk nivå. Av skip som seilte mer enn 10 dager i Norge i 2019 var 23 prosent registrert i NOR og hadde norsk lønn. Godstransporten langs kysten domineres av utenlandske skip, og antallet tonnkilometer fraktet med NOR-flaggede skip har falt det siste tiåret. En TØI-rapport publisert i november 2020 viser at NOR-skip har gått fra å stå for 28 prosent av tonnkilometer i norske havner i 2010 til 22 prosent i 2019. Det vil si at 1/5 av transportarbeidet innenriks går med norske lønns- og arbeidsvilkår.
Som det fremgår av høringsbrevet, vil et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel kunne føre til en kostnadsøkning i visse segmenter. En relativ kostnadsøkning i forhold til andre transportformer, vil kunne føre til redusert etterspørsel etter og bruk av sjøtransport. Som det fremgår av høringsbrevet, er imidlertid anslagene usikre, bl.a. fordi det er vanskelig å vite hvordan ulike aktører vil tilpasse seg, herunder rederier. Usikkerhetene gjelder blant annet kostnadsnivå for alternativ transport, omflaggingsvillighet og -mulighet, fremtidsutsikter for arbeidsmarkedet og omstillingsmuligheter.
Hensynet til klima og miljø og reduksjon av CO2-utslipp i skipsfarten er en viktig del av regjeringens maritime politikk og klimapolitikken, og regjeringen fører en aktiv politikk for å styrke grønn skipsfart og bidra til reduserte utslipp i skipsfarten. Norge har en ambisjon om en halvering av utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, herunder å stimulere til lav- og nullutslippsløsninger i alle fartøyskategorier. Grønn skipsfart omfatter flere virkemidler, herunder utslippskrav, skatter og avgifter, støtte til FoUoI, tilskudd, lån, regelverksutvikling og offentlig-privat samarbeid. I regjeringens Veikart for grønt industriløft er maritim sektor ett av satsingsområdene, og i Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil legge frem en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skipsfarten. Klimagassutslipp fra innenriks sjøfart og fiske utgjorde ifølge SSB om lag 2,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020, om lag 3,4 pst. av Norges totale klimagassutslipp i 2020. Det er flere faktorer som har innvirkning på transportmønstre. Det foreligger ikke anslag for hvordan eventuelle endringer i kostnadsnivå knyttet til lønn vil påvirke klimagassutslippene fra innenriks skipsfart.
Lovforslaget er som nevnt på høring, og høringsfristen er 31. august. Innretningen på reguleringen av de ulike segmentene og lovforslaget som helhet vil bli vurdert i lys av de høringsinnspill som kommer inn.