Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2422 (2021-2022)
Innlevert: 21.06.2022
Sendt: 22.06.2022
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 29.06.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Fra faglig hold varsles det om at antallet ruskontrakter for unge har stupt. En hovedgrunn som trekkes fram er riksadvokatenes rundskriv om oppfølging av narkotikasaker.
Mener statsråden ruskontrakter er et godt virkemiddel for å forebygge at ungdom havner i et rusmisbruk, hvor stor er nedgangen i antallet ruskontrakter nasjonalt og er statsråden bekymret for at bruken av disse kontraktene nå går ned?

Begrunnelse

Ifølge Norsk Sykepleierforbund har antallet ruskontrakter i Norge stupt. Leder for landsgruppen av helsesykepleiere i forbundet, Ann Karin Swang, meldte etter en uformell undersøkelse til sine medlemmer over hele landet at antall ruskontrakter på et nasjonalt nivå har gått betydelig ned. De opplever at bruken av narkotika har økt og at midlene til å gjøre noe med det har blitt redusert.
SLT-koordinator Kjell Haugersveen i Grenland mener at rundskrivet fra riksadvokaten er en åpenbar årsak til færre ruskontrakter. Han kan fortelle at I 2020 hadde man 29 ruskontrakter i Grenland, mot 3 kontrakter så langt i år. I Kristiansand hadde man tidligere 40 – 50 ruskontrakter tidligere, nå har man kun 5.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen er tydelig på at kunnskapsbasert metodikk skal ligge til grunn for både forebyggende innsats og behandlings- og oppfølgingstjenester. Flere faginstanser, deriblant Helsedirektoratet, peker på at ruskontrakter ikke kan ses på som kunnskapsbasert tilnærming. Vi har altså ikke grunnlag for å si at slike tiltak faktisk har en forebyggende effekt på fremtidig rusmiddelbruk. Vi vet imidlertid at det kan oppleves svært krenkende av de unge selv.
Bruk av tvang og kontroll overfor barn og unge har faglige og etiske sider som vi må ta på alvor. God forebygging og helsehjelp forutsetter et tillitsforhold mellom den unge og den som skal hjelpe. Om utgangspunktet er tvang kan det være utfordrende å etablere nødvendig tillit.
Forskning viser at behandling under tvang ikke kan framvise bedre resultater enn frivillig behandling. Derimot vet vi at behandling under tvang øker risiko for integritetskrenkelser og rettighetsbrudd. Det å legge til rette for bruk av maktmidler, tvang og kontroll, uten tilstrekkelig kunnskap om effekt og konsekvenser, skal vi være svært tilbakeholdne med. Slike vurderinger må etter min oppfatning også ligge til grunn for hvilke virkemidler politiet skal kunne benytte for å avdekke narkotikabruk.
Det er ingen tilgjengelig statistikk over rusmiddeltesting/ruskontakter som vilkår ved betinget påtaleunnlatelser eller antall som inngås på annet grunnlag. Representant Ropstads spørsmål om nedgang i antall ruskontrakter nasjonalt kan ikke besvares. Det har imidlertid vært en nedgang i antall anmeldelser av narkotikalovbrudd etter legemiddelloven over flere år.
Jeg er nok ikke så bekymret for at antall ruskontrakter går ned i seg selv. Jeg mener at bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal være straffbart fordi det har en normerende effekt. Men jeg har likevel stor tillit til at både politi, helsesykepleiere, sosialarbeidere og andre fagfolk har kunnskap og kompetanse og tar i bruk metodikk som gjør at de kan forebygge narkotikabruk og motivere unge til endring – uten å måtte bruke tvang og integritetskrenkende virkemidler.
Jeg forstår at både SLT-koordinatorer, politifolk og helsesykepleiere blir bekymret når de møter unge som uttrykker positive holdninger til narkotika eller at det synes som om bruken av narkotika eskalerer og de unge ikke vil ha hjelp. Samtidig kan vi ikke iverksette inngripende tiltak i unge menneskers liv på bakgrunn av bekymring alene.
Bruken av rusmidler blant unge følges blant annet gjennom undersøkelser som ESPAD og ungdata med videre. Vi må se de subjektivt opplevde endringene i unges bruk av narkotika som nå blant annet kommer fram i media, i sammenheng med kunnskapen vi henter fra mer systematiske undersøkelser.
Som representant Ropstad er kjent med skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet i 2023. En mest mulig sikker kunnskap om unges bruk av narkotika er helt nødvendig for at vi i dette arbeidet kan utvikle og iverksette riktige tiltak, til rett tid og overfor rette grupper.