Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2200 (2021-2022)
Innlevert: 30.05.2022
Sendt: 31.05.2022
Besvart: 08.06.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Det er flere firmaer i dette området og i Nordland som eier store, dyre båter. Det er ikke fordi de ønsker å bruke så mye penger på et fremkomstmiddel, men fordi det tenkes sikkerhet og forutsigbarhet for seg og sine ansatte. Sjøen er deres vei, det å generalisere båter som et privat luksusgode blir helt feil. Ønsket om å sikre gode arbeidsplasser bør ikke føre til at bedriftseiere skal beskattes ut av yrket sitt.
Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at investeringer i driftsutstyr ikke medfører privat skatt?

Begrunnelse

Nordland er et langstrakt fylke med mange øyer og fjorder, 25 % av Norges kystlinje ligger i Nordland og det å bo å drive næring i et værutsatt fylke som Nordland gir store utfordringer.
Folk og innbyggerne er avhengige av gode ferger og hurtigbåt tilbud. Det siste 10 åre har fylkeskommunen redusert rutetilbudet til fylkets innbyggere ved å redusere rutetilbudet og å benytte materiell som ikke takler vær og vind like godt.
Dette har medført at næringsaktører har måtte investere i egne båter for å frakte egne arbeidere og materiell ut til arbeidstedene.
Lurøy kommune består av for det meste øyer, og på Onøy har bedriften Lurøy Bygg sin 10 snekkere sin hovedbase.
Arbeidsområdet er Lurøy, Træna og Rødøy kommune, alle øykommuner uten bruforbindelser. For å komme seg mellom arbeidsplasser må man i båt, og det offentlige kollektivtilbudet er ikke tilpasset en effektiv måte å forflytte seg på. F. eks tur fra Onøy til Myken tar 5 timer og 20 min med offentlig transport. Og 1 time med egen båt. Det er derfor en stor fordel for både kunder og ansatte at arbeidstiden kan brukes til å snekre i stedet for å sitte på en hurtigbåt/ferge.
Lurøy Bygg har derfor investert 3 båter, en Targa 37, en båt på 22 fot og en båt på 24 fot. Utfordringen for bedriften og eier er at alle båten kan brukes til privatbruk på samme måte som en firmabil, og bedriftseiere blir beskattet for dette privat dersom man eier mer enn 50% av selskapet.
Vinterhalvåret er også sterkt preget av kanselleringer av hurtigbåt pga. bølgehøyde, Lurøy Bygg sin Targa 37 kan da allikevel frakte sine arbeidstakere, verktøy og varer til arbeidsplassene rundt i området på mange av disse dagene. Flere av øyene de jobber på har ikke fergeforbindelse, kun uforutsigbar hurtigbåtforbindelse.
Det vil er ikke mulig å drive en bedrift som nevnt ovenfor i dette området uten å disponere egen båt, som kan gå i stort sett all slags vær.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Jeg forstår spørsmålet ditt som et spørsmål om skattlegging av privat konsum i selskap.
Etter gjeldende regler skal en selskapseier som benytter selskapets formuesobjekt privat, beskattes for verdien av privat bruk etter reglene om utbytte eller utdeling. Selskapet skal uttaksbeskattes for samme verdi. I praksis skjer ofte ikke det, fordi eier og selskapet ikke gir opplysninger om slik privat bruk til Skatteetaten. Skatteetatens kontroller har avdekket betydelige beløp i uoppgitte inntekter. Det er ofte utfordrende å klarlegge faktum. I tillegg innebærer gjeldende regler krevende bevisvurderinger. Arbeidet med å avklare saker om privat konsum i selskap er derfor ressurskrevende. Skatteetatens erfaring er at økt kontroll etter de gjeldende reglene ikke er tilstrekkelig til å sikre riktig skattlegging av privat konsum i selskap.
Finansdepartementet har derfor sendt på høring et forslag til særregler for å motvirke privat konsum i selskap. Forslaget omfatter boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, som er egnet til privat bruk, og som selskapet eier eller på annen måte disponerer. Etter forslaget skal en eier med bestemmende innflytelse (50 pst. eie eller kontroll) i et selskap i utgangspunktet skattlegges som om han har brukt formuesobjektet hele året.
Perioder der formuesobjektet er benyttet i inntektsgivende aktivitet i selskapet, medregnes ikke. Det innebærer at selskapet og eier ikke skattlegges for disse periodene. Den skattepliktige fordelen er etter forslaget fastsatt til en andel av et beregningsgrunnlag per uke (sjablong). Dersom det dokumenteres at formuesobjektet har vært benyttet i inntektsgivende aktivitet i selskapet hele året, reduseres sjablongen til null, og det blir ingen skattepliktig fordel. Det betyr at eier og selskap ikke beskattes etter forslaget dersom for eksempel en båt utelukkende blir brukt i selskapets inntektsgivende aktivitet. Dette skal sikre at reglene fanger opp tilfeller der det presumptivt har vært privat konsum i selskapet.
Forslaget til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap er fortsatt på høring, med høringsfrist 1. august 2022. Jeg er opptatt av at reglene skal være effektive mot privat konsum, uten å legge unødige begrensninger for selskap der slike formuesobjekter er nødvendig for bedriftens virke. I høringen er det derfor bedt om innspill på om det bør oppstilles et generelt unntak fra særreglene for tilfeller der et formuesobjekt er anskaffet av hensyn til selskapets virksomhet og utelukkende brukes i inntektsskapende aktivitet. Jeg understreker at vi vil lytte til høringsinnspill, og oppfordrer interessenter til å gi merknader og eventuelle forslag til justeringer av de foreslåtte reglene innen høringsfristen.