Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2180 (2021-2022)
Innlevert: 28.05.2022
Sendt: 30.05.2022
Besvart: 07.06.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Hvor lang kan saksbehandlingstiden for utstedelse av pass bli, før statsråden mener at borgernes rett til bevegelsesfrihet etter Grunnloven § 106 er krenket?

Begrunnelse

Det vises til den uavklarte og alvorlige situasjonen norske borgere som trenger å få utstedt pass nå opplever. Denne tematikken er også bakgrunnen for mine spørsmål nr. 1655, nr. 1777, nr. 1832, nr. 1880, nr. 1881, nr. 2112 og nr. 2156.
Norske borgere har en grunnlovsfestet rett til bevegelsesfrihet, herunder rett til å forlate og vende tilbake til riket, som følger av Grunnloven § 106. Grunnlovsbestemmelsen lyder:

«Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.
Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til riket.»

Med det inngrepet i nordmenns bevegelsesfrihet som den nåværende behandlingstiden for utstedelse av pass innebærer, vil spørsmålsstiller be om statsrådens vurdering av hvor lang saksbehandlingstid som kan tillates før borgernes rett til bevegelsesfrihet etter Grunnloven § 106 er krenket.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mine svar henholdsvis 8. april og 3. mai 2022 på representanten Johnsens spørsmål nr. 1777 og nr. 1880. Jeg viser også til spørsmål nr. 2156, der representanten Johnsen spør om det ikke finnes noen grense for hvor lang saksbehandlingstiden for utstedelse av pass kan være før Norge krenker sine menneskerettslige forpliktelser etter Verdenserklæringen art. 13, og hvor jeg eventuelt vurderer at denne grensen går.
Mitt svar her er det samme som på spørsmål nr. 2156.
Retten til bevegelsesfrihet følger både av Grunnloven § 106, den europeiske menneskerettighetskonvensjonens fjerde tilleggsprotokoll artikkel 2 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 12, som alle bygger på prinsippet som kommer til uttrykk i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 13. I Dokument 16 (2011–2012), Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven, som danner grunnlaget for Grunnloven § 106, nevnes på side 200 «uforholdsmessig og langdryg byråkratisk behandling av passøknader» som eksempel på inngrep i bevegelsesfriheten. Det finnes også praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen hvor ulike restriksjoner på adgangen til å få utstedt pass er blitt ansett som inngrep i retten til bevegelsesfrihet.
Den situasjonen vi står i nå skyldes verken langdryg saksbehandling fra myndighetenes side eller formelle restriksjoner på adgangen til å få utstedt pass. Den skyldes forhold som i hovedsak ligger utenfor norske myndigheters kontroll, i form av internasjonale produksjons- og logistikkutfordringer som følge av pandemien og den pågående krigen i Ukraina. Myndighetenes handlingsalternativer er begrensede, og aktuelle løsninger må i tilstrekkelig grad ivareta også sikkerhetshensyn.
Jeg kan forsikre representanten om at vi gjør hva vi kan for at ikke mangelen på pass blir et praktisk hinder for utøvelse av retten til bevegelsesfrihet.