Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2165 (2021-2022)
Innlevert: 25.05.2022
Sendt: 27.05.2022
Besvart: 03.06.2022 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Mener statsråden at boligbyggelag skal regnes som 100 % eiere av boligandeler de maksimalt eier 50 % av, og vil statsråden se på en lovendring slik at en viktig boligpolitisk målsetting om at flere bør få mulighet til å eie sin egen bolig lettere kan realiseres?

Begrunnelse

Terskelen for mange som ønsker å etablere seg på boligmarkedet er for høy, blant annet som følge av egenkapitalkravet. Jeg er gjennom et konkret tilfelle blitt gjort kjent med «deleie-modellen» som tilbys av OBOS. Modellen innebærer et delt eierskap der den enkelte minst eier 50 % av andelen/leiligheten med mulighet for å kjøpe seg opp etter hvert. Den andre delen eies av boligbyggelaget. I mitt konkrete tilfelle var dette avgjørende for at vedkommende kunne kjøpe seg leilighet i Oslo. Nå viser det seg at det er stor knapphet på disse leilighetene fordi denne modellen gir en mulig vei inn i boligmarkedet for flere grupper som aleneforeldre, førstegangsetablerere mfl.
Samtidig begrenses antall leiligheter som kan selges i et slikt prosjekt av det som oppfattes som lovmessige skranker i borettslagsloven ved at enhver deleie-leilighet regnes som eid av boligbyggelaget. Dersom en slik lovforståelse legges til grunn innebærer det at boligbyggelaget maksimalt kan eie 20 % av andelene og man når raskt et «tak» på antallet som kan tilbys. Det er det som nå skjer konkret i flere tilfeller. Konsekvensen blir dermed at mange mister muligheten til å eie sin egen bolig.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Burettslagslova har eigne reglar for kven som kan bli andelseigar i eit burettslag. Hovudregelen er at berre fysiske personar kan vera andelseigar, og at desse berre kan eige éin andel kvar, jf. burettslagslova (brl.) § 4-1. Dette er eit uttrykk for det såkalla brukareigarprinsippet som står sentralt i burettslagslova, og inneber at det er den som eig bustaden som skal bu i bustaden.
Lova opnar for nokre unntak frå hovudregelen. Mellom anna kan det i burettslaget sine vedtekter bli fastsett at eit bustadbyggjelag kan eige opp til 20 prosent av andelane i eit burettslag, jf. brl. § 4-3. Visse juridiske personar har i tillegg rett til å eige opp til 10 prosent av andelane utan at dette må vere spesifisert i vedtektene, jf. brl. § 4-2.
Da reglane i burettslagslova om eigerskap vart utforma, var ikkje bustadkjøpsmodellar – slik som OBOS Deleie – noko særleg utbreidd. Desse modellane var nok derfor heller ikkje tatt omsyn til ved utforminga av reglane om eigarskap i andelar i burettslag. I deleeigemodellen blir det etablert eit sameige mellom den private kjøpar og bustadsbyggjelaget. Slik eg oppfattar lova, må derfor bustadbyggjelaget (den juridisk person), som sameigar, sjåast som andelseigar også når den eig berre deler av ein andel. Dette vil være tilsvarande som i andre tilfelle med sameiger. For at ein juridisk person skal kunne eige heile eller deler av ein andel i eit burettslag, må den falle inn under unntaka i burettslagslova §§ 4-2 og 4-3. Det inneber at grensa på 20 prosent gjeld uavhengig av om den juridiske personen berre eig ein del av burettslagsandelen.
Eg meiner det er positivt med alternative bustadkjøpsmodellar som kan hjelpe fleire å bli eigar av eigen bustad. Vi kartlegg derfor behovet for å gjere endringar i mellom anna burettslagslova, slik at lova betre legg til rette for bruk av nye bustadkjøpsmodellar, slik som OBOS Deleie.