Begrunnelse

I Midsund har motviljen mot sammenslåingen med Molde vært godt dokumentert fra første stund og saken har fremdeles et tydelig lokalt engasjement. Midsund var en av fem kommuner som ikke hadde med alternativet om å stå alene på seddelen under folkeavstemninga i 2016, noe som ble kritisert i en senere rapport fra Institutt for Samfunnsforskning. Med et frammøte på 56,6 % var det bare 23,1 % som ønsket Molde-alternativet.
Folkeviljen kom i tillegg fram gjennom to innbyggerinitiativ; det ene med underskrifter fra 84 % av de stemmeberettigede ba Midsund vente med en sammenslåing, det andre ba i år Molde kommunestyre om en ny folkeavstemming, men fikk avslag.
Samtlige partier lovet før kommunereformen å lytte til folket, og Midsund er en de kommunene hvor sammenslåinga blir framstilt som «frivillig». Motstanden fra brorparten av folket mot sammenslåinga er godt dokumentert gjennom folkeavstemning, innbyggerundersøkelse og underskriftskampanje, men blir tillagt lite vekt i møte med kommunestyret i den nye storkommunen.
Inndelingsloven åpner for at departementet selv kan ta initiativ til utredning for eventuell endring.
Med en så uryddig og udemokratisk prosess som foranlediget sammenslåingen, med elementer som også har fått kritikk fra Institutt for Samfunnsforskning, bør Midsund være en åpenbar kandidat til at denne initiativrett kommer til anvendelse.