Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2063 (2021-2022)
Innlevert: 13.05.2022
Sendt: 16.05.2022
Besvart: 24.05.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Statsråden kastet nylig styret i Norges Forskningsråd. Sammen med et inntektskutt på 1,7 milliarder de siste fem årene, skaper dette stor uforutsigbarhet for dem som skal forske fram kunnskapen vi trenger i omstillingen av Norge. Fri, uavhengig forskning er sentralt for å få fram banebrytende løsninger og nå FNs bærekraftsmål.
Hvordan vil statsråden sikre midlene og forutsigbarheten som trengs for at norsk forskning skal kunne levere på bærekraftsmålene?

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Økonomisituasjonen i Forskningsrådet er krevende. Uten tiltak estimerer Forskningsrådet at de ved inngangen til 2023 vil ha om lag 2 mrd. kroner i negative avsetninger totalt for de postene som har negative avsetninger. Samlet sett vil de ha negative avsetninger på 275 mill. kroner for den samlede bevilgningen. De negative avsetningene totalt vil øke til ytterligere 1,9 mrd. kroner ved inngangen til 2024 og 2,9 mrd. kroner ved inngangen til 2025. Regjeringen mener at det må settes inn tiltak for å rydde opp i økonomisitasjonen i Forskningsrådet.
Jeg er imidlertid enig i at Forskningsrådet har en viktig funksjon for gjennomføringen av norsk forsknings- og innovasjonspolitikk, herunder forskning for å bidra til å nå bærekraftsmålene. Regjeringen ønsker derfor å kartlegge situasjonen, samt at vi ønsker å få god oversikt over konsekvensene av ulike tiltak. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget med oppdatert status og forslag til ytterligere tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2023. Jeg ser det som nødvendig å gi Forskningsrådet noe tid til å rydde opp i situasjonen. Dette vil også bidra til å redusere konsekvensene for forskningsmiljøene.