Skriftlig spørsmål fra Lan Marie Nguyen Berg (MDG) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1872 (2021-2022)
Innlevert: 21.04.2022
Sendt: 21.04.2022
Besvart: 28.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Lan Marie Nguyen Berg (MDG)

Spørsmål

Lan Marie Nguyen Berg (MDG): Politiet har over flere år lagt ut detaljert informasjon på sosiale medier som potensielt kan identifisere overfor befolkningen og media hvem politiet er i kontakt med.
Mener justisministeren noe bør gjøres med politiets bruk av sosiale medier, og vil hun foreta seg noe for å sikre at personvernet til de som er i møte med politiet i større grad enn i dag blir ivaretatt?

Begrunnelse

Søndag 10.04 rykket nødetater ut til tørrkoking i en bolig i Oslo. Politiet skrev i denne situasjonen en tweet om gaten de rykket ut til, før de fulgte opp senere med at de hadde funnet «litt narkotika, som det skrives anmeldelse på». Dette kan ha gjort det enkelt for mennesker i nærheten av boligen å forstå hvem rusmiddelet tilhørte. Etter hendelsen er politiet blitt anmeldt til Spesialenheten, hvor anmelderen mener at tweeten medfører brudd på taushetsplikten.
Politiet har over flere år brukt sosiale medier til å kommunisere aktivitet overfor befolkningen og media. Dette er en god måte å få informasjon om politiets aktiviteter på, og viktige hendelser som skjer i nærmiljøet. Kommunikasjon via sosiale medier kan også være tillitsbyggende mellom politiet og befolkningen.
Likevel har aktiviteten baksider, og ved flere anledninger har politiet nevnt steder og gjenkjennbare adresser de har hatt oppdrag ved på en måte som kan identifisere for allmennheten hvem de har vært i kontakt med. Politiet har også opplyst om unike kjennetegn ved personer de er i kontakt med. Dette kan gjøre at utenforstående i nærmiljøet enklere kan finne ut hvem personene som blir omtalt er. I mange tilfeller blir det gitt informasjon som tyder på at personene som blir omtalt befinner seg i sårbare livssituasjoner hvor de ikke bør omtales med mindre det skulle være sterke argumenter for omtale.
Å risikere at kontakt med politiet blir eksponert i unødig stor grad for omgivelsene kan svekke tilliten til politiet og øke terskelen for at mennesker oppsøker hjelp i fremtiden. Det er viktig at allmennhetens behov for informasjon om politiets aktivitet ikke går på bekostning av politiets taushetsplikt og personvernet til de som er i kontakt med politiet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Politiet får svært mange henvendelser fra media og andre som etterspør informasjon om spesielle hendelser og oppdrag mer generelt. Ved synlige og større hendelser er det en forventning om at politiet raskt formidler relevant informasjon. Også for politiet selv er det viktig å få formidlet korrekt informasjon, eksempelvis for å ivareta ro og orden i uoversiktlige situasjoner.
Sosiale medier er blitt en viktig kanal for politiet for kommunikasjon med både publikum og media, herunder for å gi en mulighet til å følge med på å forstå pågående oppdrag og operasjoner. Kommunikasjon kan eksempelvis brukes til å advare, varsle, få inn tips, og til å redusere unødvendig frykt i befolkningen eller faren for at urettmessige trusler sprer seg gjennom både tradisjonelle og sosiale medier.
Ansatte i politietaten har taushetsplikt om det de får vite om noens personlige forhold, og kan bare utgi slike opplysninger dersom det er hjemlet i lov. Det følger av politiregisterloven § 34 at taushetsplikten ikke er til hinder for utlevering av straffesaksopplysninger til allmenheten for å gi saklig og nøktern informasjon om hendelser av allmenn interesse. Informasjonen skal da som hovedregel gis uten bruk av navn og andre personidentifiserende opplysninger. Opplysninger som ikke har vært etterforsket, skal normalt ikke offentliggjøres. I politiregisterforskriften er det regulert at det ikke skal utleveres opplysninger som lett kan røpe identitet, med mindre det er påkrevd ut fra blant annet formålet med meddelelsen.
For operasjonssentralenes bruk av Twitter er det fastsatt retningslinjer som gir føringer for form og innhold ved formidling av informasjon, herunder for ivaretakelse av politiets taushetsplikt.
Som følge av at det i senere tid har vært oppmerksomhet om bruk av Twitter i flere saker, har Politidirektoratet bedt politidistriktene om straks å gjennomgå operasjonssentralenes rutiner for bruk av sosiale medier for å hindre at taushetsbelagte opplysninger blir lagt ut. Politidirektoratet har også igangsatt et arbeid med å gjennomgå politiets bruk av sosiale medier med tanke på etterlevelse av kravene i personvernlovgivningen.
Jeg er, som representanten Berg, opptatt av at politiets bruk av sosiale medier ikke svekker personvernet til de berørte. Jeg er derfor fornøyd med at direktoratet har satt i gang de nevnte gjennomgåelsene.