Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1847 (2021-2022)
Innlevert: 17.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 27.04.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): Grane kommune søkte 5. april om å felle brunbjørn i Grane og Hattfjelldal. Det er dokumentert spor av bjørn i det beiteprioriterte området. Allerede 8. april kom signaler på avslaget fra Miljødirektoratet, til tross for skyhøye erstatningsutbetalinger for både sau, lam og rein i 2021.
Hvor mange drepte dyr vil statsråden akseptere?

Begrunnelse

I følge Miljødirektoratet er det totalt påvist at bjørn har forårsaket 45 skader på sau i kommunene Grane (27), Hattfjelldal (11), og Vefsn (2) i 2021. Statsforvalteren i region 7 utbetalte erstatning for 3.464 tamrein som tap til rovvilt i reindriftsåret 2020/2021. Av disse ble 18 tamrein ble erstattet som tap til brunbjørn. Lokale bønder mener tapstallene er større enn dette.
I mars og april 2015 fattet Miljødirektoratet vedtak om ekstraordinært uttak av bjørn i Grane kommune, for å forebygge tap av sau og rein den kommende beitesesong. Vedtakene resulterte i felling av to bjørner, og ingen tap av sau til bjørn i beitesesongen 2015. Bjørn i beiteprioriterte områder må også tas ut i 2022, slik det ble gjort i 2015, da det er påvist minst en bjørn i området. Direktoratet ville heller «vente og se», selv om det er bekreftet at det er ferske spor av bjørn i området. En slik «vente og se»-holdning innebærer i praksis at man vil se an hvor mange dyr som blir drept før man eventuelt griper inn, hvor mange dyr man er villig til å ofre.
Uttak av bjørnen bør skje mens det fortsatt er snø, og før den kan gjøre nye skader i år.
Høsten 2021 ble det gitt fellingstillatelse, men man fant ikke bjørnen innfor det gitte tidspunktet. På bakgrunn av dette må ny fellingstillatelse gis omgående.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg viser til at denne regjeringen fører en restriktiv rovviltpolitikk i samsvar med Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene av 2004 og 2011 samt andre føringer fra Stortinget. Forvaltningen av rovvilt skal være balansert der hensynet til å nå bestandsmålet, en tydelig soneforvaltning og færrest mulig tap av beitedyr er viktige hensyn.
Representantens spørsmål knytter seg til en pågående enkeltsak der Miljødirektoratet i 1. instans har avslått en søknad fra Grane kommune om ekstraordinært uttak av bjørn i Grane kommune. Vedtaket er påklaget og Miljødirektoratet har i sin forberedende klagesaksbehandling ikke funnet grunnlag for å endre sitt vedtak. Saker er derfor oversendt til Klima- og miljødepartementet for endelig avgjørelse. Klagen er ikke ferdig behandlet. Jeg kan derfor ikke komme noe nærmere inn på denne konkrete saken på nåværende tidspunkt.
Når det gjelder bestandsstatus for bjørn i Norge ble det i 2021 nasjonalt registrert totalt 160 bjørner, og av disse ble to bjørner registrert i Nordland fylke, jf. NINA rapport 2125 fra Rovdata. Av disse to bjørnene er det én som har stedlig tilhold i Nordland, mens den andre bjørnen både er registret i Trøndelag og i Nordland fylke. Nasjonalt er det fastsatt et mål om 13 årlige ynglinger av bjørn i Norge og av disse ynglingene er det bestemt at det skal skje én årlig yngling i rovviltregion 7 (Nordland). Målet om antall ynglinger for bjørn ble hverken nådd nasjonalt eller i rovviltregion 7 (Nordland) i fjor eller tidligere år.