Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1840 (2021-2022)
Innlevert: 10.04.2022
Sendt: 19.04.2022
Besvart: 28.04.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden foreta seg noe for å sikre at vektere får tilstrekkelig opplæring og kjennskap til hvilke maktmidler de egentlig har adgang til å bruke, og vil statsråden gjøre noe for å sikre at politiet er kjent med reglene for filming av politiets og vekteres tjenestehandlinger?

Begrunnelse

Denne uken kom det frem at vektere i Fredrikstad benyttet omfattende makt mot en mann, jf. https://www.nrk.no/osloogviken/vekterselskap-anmeldt-etter-george-floyd-halsgrep-mot-mann-i-fredrikstad-1.15917417?fbclid=IwAR0h_Z_xPmjLoLn3qd7-OgoPnOO7CmByevTFPoJiy1yN5PcwLIfkscNTSnc.
En ordensvakt har ikke rettigheter eller plikter som går ut over hva alle samfunnsborgere har, til å gripe inn i straffbare forhold. Etter vaktvirksomhetsloven § 12 har den som utfører vakttjeneste ingen adgang til å utøve makt ut over det enhver har adgang til etter reglene om nødverge og regler om pågripelse ved fare ved opphold når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning. Som for enhver annen kan en vekter selvsagt ikke gå lenger enn nødvendig.
Hendelsen i Fredrikstad ble filmet av en person i nærheten. Mannen som filmet forklarer at politiet ba ham om å stoppe filmingen av hendelsen, og at han ble bedt av politiet om å slette innholdet.
Det er i utgangspunktet tillatt å filme både vektere og politiet i tjeneste. I en dom fra Borgarting Lagmannsrett fra 2001, som også omhandlet publisering av en slik video, trakk domstolen frem viktigheten av at åpenhet om politiets utøvelse av makt bidrar til å opprettholde og styrke offentlig tillit til politiets arbeid og å sikre at politiet ikke misbruker sine rettigheter og privilegier.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet er todelt, og jeg vil besvare spørsmålet om opplæring av vektere først:
Det fremgår klart av vaktvirksomhetsloven § 12 at en vekter ikke har videre adgang til å gjøre bruk av fysisk makt enn det enhver alminnelig borger har. Som det også fremgår er det den alminnelige nødvergebestemmelsen i straffeloven, samt bestemmelsen i straffeprosessloven § 176 første ledd om enhvers rett til å pågripe mistenkte som treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, som utgjør rammen også for vekteres bruk av makt.
Den som skal utføre ansvarlig vakttjeneste må ha gjennomført godkjent utdanning for vektere. Det er i senere år gjennomført store endringer i den norske vekterutdanningen for å heve kvaliteten i vaktvirksomhetsbransjen. Formålet med standardisert grunnutdanning er å ivareta rettssikkerheten for dem som kommer i kontakt med vektere og å sikre god kvalitet på vakttjenestene. Det er videre et uttalt formål at vektere skal kunne ivareta egen sikkerhet.
Vekterutdanningen gjennomføres etter læreplan fastsatt av Politidirektoratet, jf. vaktvirksomhetsforskriften § 7 annet ledd. Kursplanen for utdanningen, fastsatt av direktoratet i 2017, består av 157 timer teori og praksis. Grunnutdanningen skal blant annet gjøre vekteren i stand til å opptre i samsvar med relevant regelverk. Det juridiske grunnlaget for bruk av fysisk makt er omhandlet i pensum. De to mest omfattende emnene i vekterutdanningen er kommunikasjon/konflikthåndtering og juss, herunder vekteres grunnlag for maktutøvelse og tvang. Maktbruk inngår også som tema i fagene rapportlære og strafferett. Vekterne skal i tillegg gjøres godt kjent med avgrensningen mot politiets rolle og ansvar, herunder samarbeidet mellom politiet og vekterbransjen.
Etter å ha gjennomført grunnutdanningen, må eksamen bestås før vedkommende kan jobbe som vekter. Hensikten med eksamensordningen er å «luke» ut de som ikke har tilegnet seg den nødvendige kunnskapen. For å opprettholde det faglige nivået over tid, må samtlige vektere regodkjennes hvert fjerde år, jf. vaktvirksomhetsforskriften § 11 første ledd. Det skal avlegges avsluttende eksamen.
Med gjeldende vaktvirksomhetslov og -forskrift fikk vi et regelverk som også legger større vekt på offentlig kontroll av vekterbransjen. Vaktvirksomhetsforskriften §§ 38 og 39 pålegger virksomhetene å føre skriftlig logg over alle situasjoner som har medført bruk av fysisk makt under utføring av vakttjeneste, og å rapportere årlig til politiet om blant annet disse situasjonene. Det følger av vaktvirksomhetsloven § 7 første ledd at en gitt tillatelse kan tilbakekalles dersom f.eks. en ansatt «har gjort seg skyldig i grov eller gjentatt overtredelse av særskilte vilkår for tillatelsen eller av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven». Videre kan vektere anmeldes for ulovlig maktbruk, og en slik sak vil kunne få betydning for vandelsvurderingen som skal foretas av vektere i medhold av vaktvirksomhetsloven § 8 første ledd.
Min vurdering er at rammeverket som er nødvendig for å sikre at vektere har tilstrekkelig opplæring og kjennskap til hvilke maktmidler de egentlig har adgang til å bruke, er på plass. Som nevnt har vi også et system for å følge opp ev. brudd på regelverket.
I anledning spørsmålet om jeg vil gjøre noe for å sikre at politiet er kjent med reglene for filming av politiets og vekteres tjenestehandlinger, har jeg mottatt en dekkende redegjørelse fra Politidirektoratet for deres forståelse av regelverket.
Det er som utgangspunkt og hovedregel tillatt å filme på offentlig sted, og å filme politiet eller personer som politiet arbeider med. Retten til deling av bilder og film, herunder av politiets tjenesteutøvelse, er i kjernen av ytringsfriheten. Som representanten har påpekt i begrunnelsen for sitt spørsmål, er åpenhet om politiets utøvelse av makt et viktig for å opprettholde og styrke offentlig tillit til politiets arbeid og å sikre at politiet ikke misbruker sin makt.
Retten til å ta bilder og filme, og ev. dele materialet, er likevel ikke absolutt. Blant annet så gir politiloven § 7 første ledd politiet rett til å gripe inn når det er nødvendig for å sikre ro og orden, ivareta sikkerheten til personer, og for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan derfor gi pålegg om å stanse filming i visse tilfeller. Politiet plikter imidlertid å anvende det minst inngripende virkemiddelet for å oppnå formålet, og middelet må være forholdsmessig, jf. politiloven § 6 annet ledd.
Jeg har tillit til at politiet som etat er kjent med den enkeltes rett til å filme i det offentlige rom, og at de har den nødvendige kunnskap til å foreta gode avveininger mot deres adgang til å gripe inn dersom det er nødvendig. Dersom enkelttilfeller viser sviktende kunnskap eller vurderingsevne, forutsetter jeg at dette blir fulgt opp med adekvate tiltak.