Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1801 (2021-2022)
Innlevert: 07.04.2022
Sendt: 07.04.2022
Besvart: 27.04.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at personer som blir utsatt for feil i Nav-systemet får dekket sine saksomkostninger selv om feilene kan skyldes en annen offentlig etat?

Begrunnelse

Nettavisen har nylig omtalt saken til Terje Wagenius, som etter lang tids kamp i rettsvesenet har vunnet fram etter av Nav uriktig krevde ham for 180 000 han angivelig hadde mottatt for mye i uføretrygd. Bakgrunnen var feilaktige opplysninger fra Skattevesenet, som mente sluttvederlaget til Wagenius skulle regnes som lønn.
Wagenius og hans advokat har flere ganger gjort Nav oppmerksom på feilen, uten å nå fram. Etter flere runder i rettsvesenet vant så Wagenius fram i saken. Men ettersom Nav mener feilen ble gjort hos Skatteetaten, får han ikke dekket saksomkostninger fra Nav (og heller ikke fra Skatteetaten, som ikke er part i saken). Resultatet er han har får tilbake 180 000 kroner i Nav, men sitter igjen med 184 000 i advokatutgifter.
Nav viser på sin side til forvaltningsloven § 36, som ikke gir adgang til å kreve saksomkostninger for et forvaltningsvedtak utenfor etatens kontroll. Det kan være så sin sak. Men situasjonen for Wagenius og mange andre som blir utsatt for grove feil i Nav-systemet er uansett at de må dekke saksomkostninger selv i saker der de vinner fram mot staten, fordi ulike statlige etater skylder på hverandre.
Spørsmålet dreier seg om statsråden vil ta initiativet til lovendringer som kan sikre at de som blir feil behandlet i Nav-systemet og vinner fram i retten kan være sikre på å bli tilkjent saksomkostninger.
Gjør oppmerksom på at Wagenius i denne saken har løst Nav fra taushetsplikten, og at han har er omtalt med fullt navn og bilde i Nettavisen ved flere anledninger.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Representanten Kristjánsson stiller spørsmål vedrørende Arbeids- og velferdsetatens (Nav) behandling av krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. Jeg vil understreke at ansvaret for forvaltningsloven ligger til justis- og beredskapsministeren, så mitt svar vil omhandle hvordan Nav håndterer denne sakstypen.
Selv om saken det gjelder er omtalt i media, vil jeg være tilbakeholden med å vurdere enkeltsaker. Mitt svar vil derfor baseres på generelle vurderinger av Navs praktisering av dette regelverket. Jeg vil for ordens skyld nevne at jeg har vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet i forbindelse med denne saken, og fått opplyst at etaten vil foreta en ny gjennomgang av den aktuelle saken.
Dersom et vedtak blir endret til gunst fordi det bygget på uriktige opplysninger fra et annet forvaltningsorgan, vil dette i utgangspunktet utgjøre et forhold innenfor forvaltningens kontroll som gir parten krav på dekning av sine sakskostnader. Forutsetningen er at vilkårene i forvaltningsloven § 36 er oppfylt.
Dersom endringen av et vedtak til gunst skyldes «partens eget forhold», gir dette ikke rett til sakskostnadsdekning. Eksempelvis har en skattepliktig person selv et ansvar for å korrigere de forhåndsutfylte opplysningene i skattemeldingen dersom de ikke er riktige. Dersom de forhåndsutfylte opplysningene ikke korrigeres innen leveringsfristen, anses de som akseptert av den skattepliktige og hen får et skatteoppgjør som er i samsvar med de innberettede opplysningene. I slike tilfeller vil feilen skyldes «forhold utenfor forvaltningens kontroll», jf. forvaltningsloven § 36, og vil dermed ikke gi grunnlag for dekning av sakskostnader.
Som nevnt over, vil jeg ikke gå inn å vurdere riktigheten av et vedtak i en enkelt sak. Jeg legger til grunn at Arbeids- og velferdsetaten behandler også denne sakstypen på en grundig og riktig måte.